<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Sommerfugler og andre insekter ville hatt mange seter på Stortinget dersom alle arter var representert.</span>
Sommerfugler og andre insekter ville hatt mange seter på Stortinget dersom alle arter var representert.

Menneskene under sperregrensen

I september skal stortingssalens seter fylles på ny. Hvordan ville salen sett ut dersom alle Norges arter delte på makten?

Publisert Sist oppdatert

Tankeeksperimentet er hentet fra biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygesons bok «Insektenes planet» og går ut på at stortingssalens seter ble delt etter hvor mange arter som finnes i de ulike artsgruppene.

Som en av 49 000 arter får menneskene lite makt i et slikt scenario. Selv om vi dannet parti med resten av virvel- dyrene, ville vår koalisjon fått usle to prosent. Til sammenligning ville plantene fått 12 prosent og soppene 18 prosent. 24 prosent ville gått til grupperingen ledet

Sopp og insekter ville dannet en koalisjonsregjering. De er enige om mye og har lett for å danne allianser med planter av snegler og midd. Insektene er salens maktbastion med 44 prosent.

Tankeeksperimentet er et forsøk på å forklare hvor mye mer enn mennesker kloden vår består av.

– Se på hva alle disse artene gjør for oss hver eneste dag. Helt gratis sørger de for goder og tjenester som vi mennesker trenger for å overleve, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun håper illustrasjonen bidrar til å gjøre folk mer bevisst på alle de små artenes betydning for økosystemene.

– Tenk på alle avgjørelsene som tas hver dag, som rammer disse artene. Hvor ofte tas det hensyn til disse artene i Stortinget, i diverse styrer, i velforeninger og kommunestyresaler?

– Forventer du at Stortinget skal tenke på 49 000 arter hver gang noe besluttes?

– De burde gjøre det. Naturen og artene som lever der, er alles livsgrunnlag. 9 av 10 utrydningstruede arter står på rødlista på grunn av måten vi bruker arealet på. For artene er ingenting viktigere enn å ha et sted å leve, sier Sverdrup-Thygeson og presiserer at konsekvensene av naturkrisen vil ramme oss alle like hardt, uavhengig av hvilket parti vi tilhører.

Hva slags politikk ville et slikt storting ha ført? Vi ba Sverdrup-Thygeson ta tankeeksperimentet et hakk videre:

– Sopp og insekter ville dannet en koalisjonsregjering. De er enige om mye og har lett for å danne allianser med planter, mose, bløtdyr og andre småorganismer. Skogvern ville blitt en kampsak og flatehogst trolig forbudt. Gammelskog ville få ligge urørt som hus for milliarder av insekter og vedsopp. Flertallet av Stortingets medlemmer simpelthen elsker råtne, fuktige og mørke kroker. I jordbrukspolitikken ville trenden med store enheter og industrielt landbruk blitt reversert. Sprøytemidler ville kanskje blitt forbudt. Veggdyr, kakerlakker, bananfluer, rotter, lus og husdyr ønsker fortsatt menneskelig dominans og ville nok protestert mot flertallet, men fisk og fugl ville støttet insektene.

– Hvem ville vært statsminister?

– En dronningmaur. Hun er vant med store samfunn og klar rollefordeling.

– Utdanningsminister?

– Eika. Den er jo en internatskole i seg selv.

– Miljøvernminister?

– En humle. De er lodne og lubne, men har brodd til å sette makt bak kravene.

– Er det sopper i regjeringen?

– På samferdselsminister-posten. De er gode på nettverking og har erfaring med lange transportforbindelser.

– Utenriksministeren?

– Admiralsommerfuglen. De har vært mye ute og reist og bruker bare noen uker på å fly til Middelhavet.

– Hvem styrer finansdepartementet?

– Noen med lang horisont. Furua lever lengst, men grana er kanskje litt mer offensiv. Vi går for grana. Den har god forståelse for at et økosystem er avhengig av mange aktører.

– Hvem jobber med kommunikasjon?

– Edderkoppene. De er gode på å lage nett og koblinger, og de kan jobbe tett på både statsminister og finansminister. De blir perfekte spinndoktorer.

LES OGSÅ: Anne Sverdrup-Thygeson mener håndteringen av pandemien viser hvor handlekraftige vi kan være i klima- og naturkrisen - om vi bare vil.