– Vi kan forandre mye fort, hvis vi skjønner at noe står på spill.
Biolog og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson (54) mener håndteringen av pandemien viser hvor handlekraftige vi kan være i klima- og naturkrisen - om vi bare vil.
Publisert
Sist oppdatert
– Hvordan har hverdagen din blitt påvirket av pandemien?
– Da landet stengte ned, satt jeg faktisk her på hytta og hadde permisjon uten lønn fra jobben for å skrive På naturens skuldre. Korona rammet så veldig ulikt, vi fikk litt nye skillelinjer i samfunnet. De som hadde barn i skolealder måtte plutselig ha hjemmeskole og fikk en voldsomt hektisk hverdag, mens vi har voksne barn og merket ikke så mye til det. Etter hvert kom barna hjem fra studiene. Vi var her hele familien etter hytteforbudet var opphevet og kunne kombinere jobb og studier med å gå på tur og være ute. Og jeg er veldig heldig med at jeg har en stabil jobb, også i korona-tider.
– Har tempoet i hverdagen din endret seg under pandemien?
– Alle reiser både innenlands og utenlands med jobben eller med boka ble ikke noe av. Da ble det roligere i det store, men det var likevel en hektisk vår. Jeg satt lange dager og skreiv på den boka, da er det utrolig godt å kunne gå en skitur midt på dagen. På hjemmekontor er det mye lettere å komme seg ut mens det er lyst. Vanligvis har jeg en ganske drøy pendleavstand til Ås. I vinterhalvåret er det mørkt når jeg drar og mørkt når jeg kommer hjem. Nå i vinter har jeg vært supernøye på å komme meg ut litt hver eneste dag mens det er lyst.
– Har tur og friluftsliv hatt en viktig rolle i livet ditt før pandemien?
– Jeg har alltid vært glad i å være ute og har vokst opp med å være masse ute. Jeg møtte min kjære husbond, som jeg har vært gift med i 26 år, i ungdomsgruppa i DNT. Vi har drassa ungene mye på tur. Jeg trenger ikke nødvendigvis gå langt. Jeg har alltid vært opptatt av det rare som finnes i naturen. Og koblingen mellom natur og oss mennesker er veldig spennende.
– Er det noe fra denne tiden du mener vi bør ta med oss?
– For det første håper jeg at vi tar med oss kunnskapen om at vi kan forandre mye fort, hvis vi skjønner at noe står på spill. Politikerne kan faktisk vedta ganske drastiske og inngripende tiltak over natta, selv når det har negative konsekvenser på kort sikt. Vi følger tiltakene fordi vi ser at det må til for at noe skal bli bedre på lang sikt. På samme måte har vi lært at forskning om vanskelige problemer kan fungere enda bedre og gå enda raskere, når forskere deler data i sanntid og samarbeider på tvers av nasjoner og institusjoner mot et større, felles mål. Og ikke minst at vi vanlige folk kan endre oss, vi kan endre vaner. Vi syns jo ikke det er rart lenger at vi ikke kan ta hverandre i henda, holde avstand eller bruke munnbind, og det har vi vent oss til ganske så fort.
Politikerne må legge til rette for at det skal bli lett og billig å gjøre de riktige, grønne valgene og tilsvarende vanskelig og dyrt å gjøre de ikke-grønne valgene. Vi må klare å formidle at artskrisen og klimakrisen, som går hånd i hånd, må løses sammen og samlet. Selv om disse krisene spilles ut over et lengre tidsrom enn koronakrisen, er de dramatiske, og vi må handle nå. Det er naturen som er hele livsgrunnlaget vårt, så den evnen til handling håper jeg vi klarer å ta med oss.
I mindre målestokk, håper jeg vi tar med oss det med å bruke nærnaturen mer - og dermed også klarer å prioritere nærnatur. Vi må se at den er kjempeviktig. En av de tingene jeg satt og skrev her oppe, var at dersom du er en gjennomsnittlig europeer og lever til du er 100, så har du tilbragt 90 av de årene innendørs, i hus eller i et kjøretøy – og det er ganske drøyt å tenke på. Det å se at friluftsliv, og ikke bare de avanserte ekspedisjonsgreiene, men det lille, nære, fine hverdagsfriluftslivet, bærer så mye i seg, og at det har så mange fordeler, både økonomiske og helsemessige, håper jeg vi tar med oss.
