RESTEFEST: Middagsrestene fra de siste dagene får nytt liv når Mette Nygård Havre tryller fram en matreddergryte. Den serveres med tacolefse-chips.
RESTEFEST: Middagsrestene fra de siste dagene får nytt liv når Mette Nygård Havre tryller fram en matreddergryte. Den serveres med tacolefse-chips.

Restemat på tur

Mette Nygård Havre fikk sjokk da hun så hvor mye spiselig mat som kastes.
Nå er hun matredder på heltid.

Publisert Sist oppdatert

.– I dag blir det matreddergryte til utemiddagen. Det er omtrent det samme som lapskaus. Med denne retten får du brukt opp alle grønnsakene i kjøleskapet, også de slappe og kjipe, sammen med andre rester fra de siste dagene, som kyllingfilet og pølser, sier Mette Nygård Havre.

Hun er matredder på heltid. Akkurat nå sitter hun over utekjøkkenet sitt i vinden på Finse.

– Denne gryta kan du ha med oppvarmet på mat-termos eller varme den opp på primus ute på tur. Mat-termos synes jeg fungerer utrolig godt nå som det er kaldt og litt sur vind som nå, sier hun.

ENDRET DATOSTEMPLINGEN

MATSVINN OG KLIMA

Vi kaster 390 000 TONN spisbar mat i Norge hvert år. Det vil si mat for 22 MILLIARDER KRONER.

På verdensbasis kastes 30 PROSENT av all maten som produseres.

All mat som dyrkes, produseres og transporteres, har et utslipp. Hadde verdens befolkning spist all maten, så ville global oppvarming bremset kraftig opp.

Med et energisk engasjement og solid kunnskap har Havre de siste årene vært en viktig bidragsyter til å rette oppmerksomheten mot matsvinn. For eksempel fikk hun Q-meieriene til å endre datostemplingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter».

– Tidligere jobbet jeg i avfallsbransjen. Jeg var kommunikasjonssjef i et renovasjonsselskap og fikk sjokk da jeg så hvor mye god, spisbar mat folk kastet, forteller Havre.

– I min familie bestemte vi oss for å gjøre noe på hjemmebane; vi fire skulle kaste mye mindre mat. Etter hvert har det gått sport i det hos oss, og det har blitt et utrolig bra familieprosjekt.

Så ballet det på seg. Nå lever Mette av å motivere folk til å spise opp maten, både gjennom sosiale medier, med foredrag og som miljøkonsulent for bedrifter og matprodusenter.

MATREDDERGRYTE

DETTE TRENGER DU:
1,5 liter vann
3 buljongterninger eller egenlaget kraft
5-6 poteter
4-5 gulrøtter
En halv kålrot
En halv sellerirot
Rester av kjøtt, for eksempel kylling, svinekjøtt eller pølser.

SLIK GJØR DU: Kutt grønnsaker i biter. Kok opp buljongen. Tilsett potet og kålrot og la det stå i 15 minutter før du tilsetter resten av grønnsakene. Ha i kjøttet til slutt. Jo lengre gryta koker, desto tykkere blir den.

TIPS: I denne gryta bruker du det du har av grønnsaker. Det må ikke være akkurat som i oppskriften. Raspet brokkolistilk og hakket vårløk passer godt som topping som strøs over gryta.

RESTELEFSE-CHIPS I STEKEPANNA

– Her blåser det ikke så mye, så her er det fint å sitte og spise søndagsmiddagen, sier Havre og løfter av seg sekken.

Vi har funnet le for vinden foran en stor stein. Mette tar frem bokser og beholdere med små og store hemmeligheter, som raspet brokkolistilk og vårløk som har vokst ut igjen hjemme i kjøkkenvinduet.

– Jeg har oppdaget at det finnes utrolig mange gøye gamle tips og triks, som folk må få med seg. Og du kan bruke mer enn du tror, sier Havre og kutter opp tørre, gamle tacolefser.

De stekes i panna, før hun smaksetter med krydder; paprika og chili. Vipps! De kjedelige restene etter fredagstacoen har fått nytt liv som tilbehør til matreddergryta. Den serveres fra termos, rykende varm.

Noe av den delikate vårløk- og brokkolitoppingen blåser bort med vinden, men nok er igjen som smakfull topping. Krydret restelefse-chips serveres ved siden av.

TACOLEFSE-CHIPS

DETTE TRENGER DU:
Tortillalefser
Litt olje
Krydder, f.eks. paprika og chilikrydder

SLIK GJØR DU: Kutt opp en lefse i åtte trekanter. Ha litt olje i stekepanna og legg i lefsebitene. Strø over paprika- og chilikrydder eller annet krydder du liker. Vend noen ganger.

TIPS: Du kan også bruke gamle potetlefser og nanbrød til å lage chips.

BRUK DE BRUNE BANANENE

METTES TIPS TIL RESTETURMAT

1. Har du mat i skuffer og skap som har passert dato? Husk at best før ikke betyr dårlig etter.

2. Gårsdagens middagsrester får raskt nytt liv som deilig turmat.

3. Let etter single bananer i butikken som du kan redde.

4. Sjekk den nedprisede disken i

butikken. Her kan du gjøre kupp og finne deilig mat til turen.

5. Last ned appen TooGoodToGo. Kanskje finner du godsaker som du kan ta med ut.

Matredderen fra Bergen plukker fram en fin matboks og byr fram den deiligste desserten; hjemmebakte bananboller.

– Dette er energiboksen min, forklarer hun.

Bananbollene er knallenkle og raske å lage, og de er topp turmat når du trenger litt påfyll på turen. Sunne er de også.

– Tenk at 140 000 bananer kastes i Norge hver eneste dag, fordi de har blitt brune. Husk at brune bananer er ekstra søte. Da har fruktsukkeret gått fra skallet og inn i banankjøttet. Du kan lage så mye godt av bananer, for eksempel disse bananbollene.

Bergenstoget kjører forbi og tuter. Vi går inn på Brebua, DNT Oslo og Omegn sin nye selvbetjente hytte på Finse. Mette vil sjekke matlageret. Er det noe der hun kan redde?

BANANBOLLER

DETTE TRENGER DU:
2-3 brune bananer
2,5 dl havregryn
2 ts kanel
1 dl rosiner

SLIK GJØR DU: Mos bananene med gaffel. Rør inn havregryn, kanel og rosiner. Form deigen til boller. Stek i ovnen på 200 grader i ca. 15 minutter.

TIPS: Tilsett akkurat det du vil i deigen, f.eks. sjokolade, nøtter eller frosne bær.