Min tur:

TETT MED T-ER: De syv søstre er godt merket med T-er, det er viktig på et sted som Helgelandskysten hvor været kan skifte brått, og havtåka overraske fjellvandrere.Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Turfolkets favoritter

Fra Yttersida på Sandøya til Bjerkreimsheiene, fra Norge på langs til nærturen med telt. Vi har fått 10 turfolk til å anbefale sine favoritter.

Publisert   Sist oppdatert

Mektige Yttersida

HELT YTTERST: Henda i været alle som har vært på Yttersida av Sandøya i Troms. Foto: Audun Rikardsen
HELT YTTERST: Henda i været alle som har vært på Yttersida av Sandøya i Troms. Foto: Audun Rikardsen

Audun Rikardsen (51)

Professor i biologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, men også en verdenskjent naturfotograf. Aller best liker han seg i båten ute på havet med kamera-, fiske- og turutstyr ombord.

Yttersida. Et ord som virker så magisk på meg. Bratte fjell, hav og en endeløs horisont så langt øyet kan se. Nordlys eller midnattssol. Storm eller havblikk. Et sted for ettertanke, som gir en indre ro, et sted hvor du kan føle elementene og naturen helt inn til skinnet og sinnet. For meg er yttersida hjem, dit jeg alltid trekkes tilbake til. For meg er yttersida det optimale turmål hvor jeg finner roen.

Sandøya, Tromsø.

Man kan ta ferga fra Bellvika til Sandøya tre ganger i uka, perfekt for en helgetur. Man kan leie seg inn på Sandøya Brygge (sandoyabrygge@gmail.com) og oppleve et flott gammelt ombygd fiskebruk, eller telte ved en av strendene et stykke unna husene eller på toppen av øya. Turen passer for barnefamilier så vel som grupper eller enslige.
Turbeskrivelse finner du her.

Jeg er så heldig å ha vokst opp i fjæresteinene i Steigen i Nordland, og bor nå, ja på yttersida utenfor Tromsø. Fra bygda mi har jeg tilgang til fantastiske turmuligheter, rett ved huset eller en svipptur med bil, ferge eller båt. Min drømmetur går til Sandøya, en fantastisk øy ute i havgapet. Nå er det bare en permanent fastboende igjen der, Søren, men om sommeren kan folketallet fordobles mange ganger. Her finner man kritthvite strender og kan gå på oppdagelsesferd langs strandkanten. Man kan gå på topptur ved å følge den merkede stien opp bak husene. Da får man en flott 45 minutters enkel tur opp til Varden på toppen (427 moh.). Her oppe trer Sandøyas andre ansikt fram. Fra en enkel «avrundet» framside bryter det hele opp i en brutal og stupbratt vegg med skarpe klippeformasjoner. Og horisonten. Den uendelige horisonten hvor midnattssola knapt klarer å slikke havflata om sommeren. Det eneste som bryter horisontlinja er Sørfugløya, en spektakulær øy som reiser seg som et monument rett opp fra havet. Her yrer det av liv om sommeren, en «storby» hvor mange tusen lunde, alker og andre sjøfugler flytter inn og hekker.

Strevsomme og spektakulære søstre

VAKKERT: Ord blir fattige i et slikt landskap. Om du ikke skulle orke å gå alle toppene, finnes det rimelig mange fine rasteplasser i nærheten hvor man kan nyte utsikten til fjellmassivet. Foto: Johanne Dal Tysnes/DNTs fotokonkurranse
VAKKERT: Ord blir fattige i et slikt landskap. Om du ikke skulle orke å gå alle toppene, finnes det rimelig mange fine rasteplasser i nærheten hvor man kan nyte utsikten til fjellmassivet. Foto: Johanne Dal Tysnes/DNTs fotokonkurranse

Jeg og mannen min fikk høre fra Thor Bergersen at vi rett og slett bare måtte komme til Sandnessjøen og gå De Syv Søstre. Da vi så at det var meldt fint vær, bråbestemte vi oss og reiste oppover. Vi hadde tenkt å bare ta et par av toppene, men Thor sa at vi måtte ta alle. Vi begynte klokka 8 med Breitinden i sør. «Dere må sende en SMS for hver topp», sa Thor.
Klokka 10 var vi på første topp og sendte første melding. Det var ganske langt til neste topp, Kvasstinden, så vi la igjen sekker med vann og alt. Klokka 12 stod vi på neste topp og sendte ny melding. Vi var helt utmattet da vi kom ned, men fortsatte videre med sekkene på.

Berit Kjøll (63)

Nyvalgt president i Norges Idrettsforbund og tidligere styreleder i DNT. Hun går på tur så fort anledningen byr seg.

De Syv Søstre, Nordland

Å gå alle De Syv Søstre på en dag er populært, men krever fjellerfaring og godt vær. Det er merket sti opp til hver enkelt topp, også mellom toppene. Lengden er 25 km og total stigning er 3525 meter. Det anbefales å starte i sør, hvor de største utfordringene ligger. For å komme seg hit er det enklest å følge riksvei 17 fra Sandnessjøen ca. 18 km sørover til Søvikskaret. Herfra er det skiltet parkering.

Turbeskrivelse finner du her.

Vi brukte god tid og slappa av i lyngen i det fine været. Etter hvert var vi på Tvillingan, to topper som ligger rett ved siden av hverandre, da var klokka 18. Vi sendte ny melding. «Gratulerer og god tur videre», svarte Thor. Nå kunne vi ikke la være å fortsette. Da vi stod på topp nummer seks, Grytfoten, var klokka 22. Vi sendte melding og fikk ny gratulasjon fra Thor. Skal vi gå videre, spurte vi oss selv. Ja, dette må vi bare gjøre. Vi møtte en familie som heiet på oss og fulgte oss til siste topp, Botnkrona. Vi gikk og gikk og kom opp kvart på tolv på natta. Nå legger vi oss og sover under en stein, sa jeg. Nei, det skulle ikke han! Så da gikk vi nedover, jeg med mine dårlige knær. Og så kom havtåka, da var det godt med alle de tette, røde T-ene. Det endte opp med at vi kom oss ned og gikk og la oss klokka 5 på morgenen. Vi våknet neste dag og kunne knapt gå, vi gikk rundt som to stokker og reiste på apoteket for å kjøpe Voltaren-krem. Men vi var så lykkelige! Det er den absolutt mest krevende, men også mest spektakulære turen jeg har vært på. Jeg er fortsatt stolt over at vi klarte det!

Fra barndommens rike

MAJESTETISK: Tafjordfjella står nok på mange ønskelister over drømmeturer. Her er det mange forskjellige hytter og ruter. Dette bildet er tatt fra SignaTur Tafjordfjella. Foto: Sindre Nakken
MAJESTETISK: Tafjordfjella står nok på mange ønskelister over drømmeturer. Her er det mange forskjellige hytter og ruter. Dette bildet er tatt fra SignaTur Tafjordfjella. Foto: Sindre Nakken

Å velge én tur er ikke lett. Stort sett assosieres de beste turer med topper og tinder, men jeg gjør et unntak her. I oppveksten hadde vi alltid en ukes sommerferie i havgapet på Sunnmøre der min far kommer fra. Turen gikk fra Lillehammer. En sommer i ungdommen hoppet jeg av ved Brøste før Romsdalen, gikk opp til Brøste og en uforglemmelig tur ned til Tafjord.

Les mer i Fjell og Vidde

I Fjell og Vidde nr. 4 2019 kan du lese turtips fra 30 andre tureksperter, blant annet Stein P. Aasheim, Jonas Gahr Støre, Villmarksjenta og Birgit Skarstein. Bladet er hos DNTs medlemmer 30. juli.

Dag O. Hessen (63)

Biolog og ansatt på Universitet i Oslo. Han har alltid hatt et brennende natur- og turengasjement, med hytta i Rondane som sitt ultimate fristed.

Tafjordfjella, Møre og Romsdal

Man kan ta toget til Bjorli, og drosje derfra til parkering på Tunga. Herfra er det T-merka rute inn til hytta. Kommer du til Tunga med bil kjører du inn fra Stuguflåten i Romsdalen (E136). Ta av til Brøstegårdene og videre opp Brøstdalen på bomveg til Tunga bru. Herfra traktorveg til Tunga seter.

Jeg husker selvsagt turen fordi det var min første lange tur på egenhånd, fordi det var så vilt, vakkert og øde (jeg møtte ikke ett menneske på turen), og fordi det alltid er en opplevelse å komme fra snø og grå ur ned til Vestlandets overdådige, frodige irrgrønnhet og helt ned til den blågrønne fjorden. Så forskjellig fra kjente trakter i Jotunheimen og Rondane. Første natt må ha vært på Pyttbua (dette er lenge siden). Jeg var i alle fall neste dag på Møre og Romsdals høyeste topp (ikke den mest spektakulær riktignok), Puttegga, som har fått den skjebne å bli målt til 1999,5 moh., og kom seint i seng i den gamle bua på Reindalseter.

Vel nede ved fjorden tok jeg båt fra Tafjord til Valldal – dette var før det ble vei, altså veldig lenge siden ... Tanken var å besøke slekt her, men så kom jeg i snakk med en hotelldirektør på ferjeleiet. Han var ute og testet sin nye sportsbil – om jeg var interessert i en kjapp tur til Ålesund. En rask tur ble det, veldig rask på svingete vestlandsveier, og den suverent mest risikable etappen. Jeg rakk lokalbussen ut til Hessa – og var i mål.

Magisk elvesafari

ELVENES DAL: Den idylliske Kvitlaåna renner vekselvis rolig og stille med enkelte stryk der elva blir smalere. I dype kulper er det verd å prøve fiskelykken. Foto: Anne Katrine Lycke
ELVENES DAL: Den idylliske Kvitlaåna renner vekselvis rolig og stille med enkelte stryk der elva blir smalere. I dype kulper er det verd å prøve fiskelykken. Foto: Anne Katrine Lycke

Norge byr på så mange og så varierte turopplevelser. Naturen endrer seg mye - fra flatt til alpint og alt er like storslått flott! Opplevelsene fra siste tur er også alltid sterke - naturen i seg selv, men også møtene med vertskap på hyttene.

Dag Terje Klarp Solvang (47)

Generalsekretær i Den Norske Turistforening. Når han skal koble av går han hytte-til-hytte i Bjerkreimsheiene.

Bjerkreimsheiene

Er et stølsområde som ligger i Rogaland. Området er kupert, med elver og bekker. En fin tur kan være å gå fra Støle til Kvitlen, turinfo finner du her: https://ut.no/turforslag/1110259/stle-kvitlen

Da er det lett å løfte frem de siste turene. Men favoritten jeg velger å trekke frem er likevel en tur i Rogaland. Rundturen fra Stavtjørn - Støle - Kvitlen - Stavtjørn anbefales på det sterkeste.

Du vandrer langs det vakre Barbuvannet, inn i en gammel stølsdal på Hommi og så til turisthytten Støle. Etter en natt der følger stien det vernede Bjerkreimsvassdraget til den nydelig hytta Kvitlen med magisk utsikt utover Kvitladalen. Siste dag kan by på en kort tur til Bjordal eller over fjellet igjen til Eikebrekka. Den siste er min favoritt. Du går på en gammel ferdasti forbi vakre gamle fjellgårder og frodig vegetasjon. God tur!

Min aller første telttur

FIRBEINT TURBENN: Hvis du følger @unececilie på instagram vil du titt og ofte se hunden hennes Juster. Han var også med på denne turen til Litl-Saltvatnet. Foto: Une Cecelie Oksvold
FIRBEINT TURBENN: Hvis du følger @unececilie på instagram vil du titt og ofte se hunden hennes Juster. Han var også med på denne turen til Litl-Saltvatnet. Foto: Une Cecelie Oksvold

Jeg var klar for min aller første telttur i voksen alder. Med meg hadde jeg samboer og hunden min, Juster. På ryggen var svigermors gamle sekk fra nittitallet, fylt med lånt turutstyr, klær for ei uke og mat i fleng. Selv om sekken var blytung som et resultat av mangel på erfaring fra min side, var turen upåklagelig.

Litl-Salvatnet, Møre og Romsdal

Vi startet turen fra Austre Nordmarksvegen i Surnadal og fulgte en tydelig sti innover i to kilometer. Mulighetene innover dette området er mange, både med ulike ferskvann og fjell. 

Une Cecilie Oksvold (27)

Friluftsbloggeren som har gitt folk med angst et ansikt.

Med et glis om munnen trasket vi i flere timer innover fjellet. Uten en plan for hvor vi skulle eller hvor langt vi skulle gå. Da det gikk mot ettermiddag fant vi til slutt en perfekt teltplass ved et lite vann. Litl-Salvatnet. Der ble det tent bål, satt opp et telt på improvisorisk vis med manglende teltstang, og grillet pølse. Da kvelden kom fikk jeg min hittil største naturopplevelse. Himmelen sto i en brann av farger, så nydelig jeg aldri har sett den før. Vi kunne ikke annet enn å løpe opp på nærmeste topp, legge oss i lyngen og nyte synet av fantastisk natur. 

Skituren som aldri tar slutt

PULKETERAPI: Det er lite som kan måle seg med å legge ut på langtur og vite at det neste du skal gjøre er bare å gå, gå, gå. Dette bildet er fra evig-vakre Finnmarksvidda. Foto: Camilla Cecilie Johnsen/DNTs fotokonkurranse
PULKETERAPI: Det er lite som kan måle seg med å legge ut på langtur og vite at det neste du skal gjøre er bare å gå, gå, gå. Dette bildet er fra evig-vakre Finnmarksvidda. Foto: Camilla Cecilie Johnsen/DNTs fotokonkurranse

Hvis ting går trått, hvis du ikke vet hva du vil, eller bare har lyst: gå Norge på langs på ski. Å ikke vite hvilket skue som venter bak neste fjelltopp. Man har aldri vært der før. Du er på ekspedisjon, på eventyr.

Elisabeth Hiis Bergh (22)

Turleder i Bergen og Hordaland Turlag, legestudent ved UiB og gikk Norge på langs på ski i 2019 sammen med Håvar Urdal.

Å planlegge ruten dag for dag, og hvis det viser seg at man ikke kommer seg gjennom en dal, så går man dalen østenfor eller fjellkjeden vestenfor. Å ha tid. Hvis man åpner opp teltduken en morgen og det er ufyselig vær, så kan man bare bli i teltet. Lese en god bok. Lytte til en podcast med en turkamerat.

Norge på langs

Å gå Norge på langs er en krevende øvelse, men om du ikke har tenkt å gå hele turen i ett strekk går det an å dele den opp. Hva med å ta en ny etappe hver vinter? Det går an å registrere seg på http://norgepaalangs.info/ her finnes det også nyttig info for den som har lyst til å ta turen enten til fots eller på ski (raskeste gjennomføring om sommeren var faktisk på rulleski! 34 døgn!)

Teltet gjør deg uavhengig av hytter og folk: du kan telte hvor du vil, når du vil. Uansett hvordan dagen har vært så kan man krype inn i teltet hvor det alltid er vindstille og lunt, og hvor kaffikoppen bare er en håndsrekning unna. Pulken, som er skånsom mot kroppen, og som gir en helt annen frihet enn sekken. I den kan du putte all verdens luksus, isbor og pilk, en tung og tykk, deilig sovepose. Vinteren er så vakker! Lyset, stillheten, renheten. Ingen insekter som surrer rundt, ikke noe søle og skit, ikke noe boss eller andre spor etter mennesker. Du kan gå i dagevis uten å møte en sjel! Bare et mylder at dyrespor og fjellryper og røyskatter som kikker nysgjerrig på deg. Det er ikke mange steder i verden hvor det går an.

Å kjenne naturen og været på kroppen. Når det du tenker mest på, er om du skal ha kakao eller toddy til kveldskos. Det er fint.

Våren på Telemarks tak

ALLE ÅRSTIDER: Gaustatoppen er like fin på våren, som høsten, sommeren og vinteren. Det gjelder bare å ta turen ofte nok, så finner man ut hvilken sesong man liker best. Foto: Sturla Mysen/DNTs fotokonkurranse
ALLE ÅRSTIDER: Gaustatoppen er like fin på våren, som høsten, sommeren og vinteren. Det gjelder bare å ta turen ofte nok, så finner man ut hvilken sesong man liker best. Foto: Sturla Mysen/DNTs fotokonkurranse

Vår. Lysegrønne knopper på løvtrærne. Boblejakke og støvletter ryddet bort. Småsko på tørr asfalt. Vinteren er definitivt over. Likevel legger vi fjellskia i bilen og kjører til fjells. «Det er ikke mulig», sier jeg, «det er jo ikke noe snø». Vi er allerede på fylkesvei 651 i Tuddal. «Slapp av», sier han. «Bare vent til vi kommer opp på råen».

Ellen Hambro (55)

Direktør for Miljødirektoratet og glad i å ferdes i skog og mark.

Gaustatoppen

Gaustatoppen har Østlandets videste utsikt og er lett tilgjengelig fra veien mellom Rjukan og Tuddal. Høydeforskjellen er omtrent 700 meter, men stien opp er god og tydelig.
Se sommerturen her.

Vi parkerer ved Flistjønnskaret. Rundt oss er kun klatter med snø. Jeg er fortsatt skeptisk. Vi bærer skia opp de bratte skrentene ved Store Gaustakne. Snøklattene blir større. Skiene må av og på noen ganger, men så – så glinser det i bare hvitt. Sola skinner. Snøen er grovkornet og litt slapsete, men med hardt underlag. Først mye oppover, så lang flat strekning innover langs ryggen. Når vi kommer til den siste stigningen mot toppen tar vi på fellene og labber oppover uten et ord. Utsikten er fantastisk! Med rette kåret til Norges beste for et par år siden. Vi ser Hårteigen på Hardangervidda, Brattefjell og Vindeggen like bortenfor oss. Jonsknuten og Blefjell i Buskerud. Veggli, Norefjell, Lifjell, Skrimfjella – lista blir lang når man står på Telemarks tak.

Det sies at man ser en sjettedel av Norge her, fra 1883 meters høyde. Med kikkert i sekken kunne vi sett helt ut til Jomfruland mens vi spiser matpakka og drikker solbærsaft. Vårtur til Telemarks perle; Gaustatoppen. Dette er min beste turopplevelse!

Nordmarka på langs

HØST I MARKA: Vi skriver snart august og om ikke lang tid er det september, og er det en destinasjons som passer perfekt for høstferien er det Nordmarka utenfor Oslo. Foto: Marius Dalseg Sætr
HØST I MARKA: Vi skriver snart august og om ikke lang tid er det september, og er det en destinasjons som passer perfekt for høstferien er det Nordmarka utenfor Oslo. Foto: Marius Dalseg Sætr

En søndag i september tok vi tog til Grua og forhåndsbestilt drosje videre til Mylla. Vi skulle gå fra nord til sør i Nordmarka. Den blåmerkede stien opp fra parkeringsplassen begynte bratt, men ganske raskt passerte vi berg, myr og vann med full fjellstemning. Fra Kollern (689 moh) gikk turen til Roenseter med skue utover Gjerdingen.

Den første blåmerkede stien som tar av til venstre etter Katnosa dam passerer stidele for turen opp til Kirkeberget, høyeste topp i Oslo kommune (631 moh). Det var på tur dit noen måneder tidligere at ideen om Marka på langs tok form. Da vi kom til Sandungen, hadde vi vært på tur i 5-6 timer allerede, men det var fremdeles sol mot vannkanten på Vesle Sandungen og badet vi hadde snakket om underveis ble et av flere høydepunkt den dagen.

Kari Spjeldnæs (53)

Har arbeidet i norsk bokbransje i en mannsalder. Hun elsker å gå på ski i marka, og da mannen hennes ble alvorlig syk, ble det viktig for henne å få forklart ham hvorfor hun går på ski. Slik ble boka “På ski fordi” til.

Nordmarka, Oslo

Ta tog til Grua, og gjør som Kari og forhåndsbestill taxi videre derfra til Mylla. Om veien fra Kikut til Hammeren virker lang allerede på forhånd, kan det være lurt å plassere en sykkel på Kikut dagen før. Et annet alternativ er å ta seg ned til Sørkedalen fremfor Maridalen.

Les mer om Nordmarka her.

Fra Sandungen sto valget mellom å følge langstrakt myr (mot øst) eller å traversere høydedraget (mot vest). I begeistring over dagen, turen og naturen tok vi først fatt på en tredje sti. Det tok litt tid før vi oppdaget at vi hadde gått feil og fikk peilet oss tilbake mot stien over Kikuttoppen. Fra Kikut til Hammeren fulgte vi veien over Bjørnholt. Mange timer opp, ned og bort på sti kjentes i beina, men da var det også godt å kunne skritte av gårde uten å tenke så mye på underlaget. Fra Skjersjøen og ned gikk turen i mørke, med måneskinn over Maridalsvannet som premie vel nede ved Hammeren. Da hadde turen vart i rundt elleve timer. I min egen turminnebank er den spikret for alltid.

For oss som er glad i skibussen til Mylla og sporene tilbake til byen er det overraskende fint med blåmerket fremfor rødmerket rute på samme strekning. Stiene tar oss opp og over høydedrag og topper oppkjørte løyper viker unna, og så går de rundt alle myrer og vann der vi ellers går over.

Hurra for 17. mai og Gjuratind!

HØYT HENGER DE: Det er et nokså lite parti hvor man kan sitte på toppen, men med et bilde som dette som bevis er det skikkelig verdt det, og sjekk den utsikten! Foto: PRIVAT
HØYT HENGER DE: Det er et nokså lite parti hvor man kan sitte på toppen, men med et bilde som dette som bevis er det skikkelig verdt det, og sjekk den utsikten! Foto: PRIVAT

Du ser den på vei innover Isfjorden, høy og majestetisk. Gjuratind ligger ikke så langt i heimefra, likevel en tur jeg liker å spare til mai. Vinteren har gått og våren er kommet til Romsdalen. Det er på tide å besøke Gjuratind! Snøen har smeltet i den første lia, så skia må bæres en halvtimes tid. Lenger oppe venter fin vårsnø på meg. Det er godt å få skia under føttene. Elva renner og flaskene fylles opp før den bratte lia skal gyves løs på, den er tung og føles endeløs. Da jeg kommer meg over kneika, titter toppen fram. Det smaker godt med ei brødskive og en sjokolade her.

Hoemsbreen fører meg opp på ryggen av Gjuratind. Sola skinner og skisko skiftes ut med fjellsko, jeg er klar for siste del av turen. Det er nydelig klyving helt til topps. Utsikten på toppen tar pusten av de fleste: Snø på fjellene, grønne daler og det norske flagget på sekken. Mer nasjonalromantisk kan det umulig bli!

Gjuratind, Isfjorden, Møre og Romsdal

Parkering på Rabben, innerst i Grøvdalen i Isfjorden.Ta med tau og sikringsutstyr, de siste fem meterne før toppen er et utsatt og er best å gå med sikring. Bytt gjerne ut randoskoa med fjellsko første og siste del av turen.

Fun fact: En av syv topper i Rauma du må bestige for å bli Fjellkonge eller Fjelldronning.

Sorun Sylte (46)

Har vært leder for Norsk Fjellfestival i en årrekke. Gjuratind er hennes favoritt-vårtur.

Men jeg er ikke alene på toppen på en slik dag. Det er et langt 17. mai tog som kommer oppover. Plassen er liten på toppen, så her bør man komme seg ned igjen for å gi plass til andre. En herlig rappell og litt klyving så er jeg ned ved skia igjen. Dagen må nytes, så jeg legger meg på de varme steinene og beundrer den flotte toppen. Etter en times avslapping, er det på tide å komme seg ned. Det er bare å danse seg nedover lia på herlig vårsnø. Siste partiet må skia på sekken, men gleden av å ha vært på toppen er større enn tyngden av skia. Turen er tilbakelagt og resten av dagen feires med enda flere hurrarop og god mat. Jeg kikker meg i speilet og konstaterer ti nye fregner og et bredt glis.

Favoritt i Nord

MIDNATTSSOL: Lite slår en topptur i nord om sommeren. Er du heldig får sol både på opp og nedturen. Foto: Cathrine Østberg/DNTs fotokonkurranse
MIDNATTSSOL: Lite slår en topptur i nord om sommeren. Er du heldig får sol både på opp og nedturen. Foto: Cathrine Østberg/DNTs fotokonkurranse

Hvis jeg ble spurt om dette da jeg jobbet som generalsekretær i DNT var det bare to mulige svar på spørsmålet om favorittur, det var enten en tur fra der man vokste opp eller den siste turen man gikk. Nå trenger jeg ikke være så politisk korrekt.

Jeg har mange fine barndomsminner fra Vestlandet og fjordlandskapene der, men jeg tror jeg likevel lander på Senja. Jeg har gått en strålende tur i fantastisk høstvær til Keipen (938 moh) og Grytetippen (885 moh). Toppene ligger nord på Senja, og det er fantastisk utsikt mot ville fjellformasjoner som stuper rett ned i havet.

Nils Øveraas (61)

Generalsekretær i Den Norske Turistforening 2013-2018. Den generalsekretæren i DNTs historie som har besøkt flest medlemsforeninger, hele 49 i tallet.

Kåpen og Grytetippen, Troms