To kolosser av noen kampesteiner strekker seg mot klarblå himmel. Vi befinner oss på Brørsteinene, Telemarks tydeligste fallossymbol. Steffen Holanger står på toppen og speider utover terrenget nord for Notodden.

Steffen er av typen som fra tid til annen må kjenne fast fjell mot fingrene for å bevare sinnsroen. Men nå bor han i Oslo, kanskje Norges dårligste sted å bo for de som er avhengige av fjell. Eller er det egentlig det?

– La oss gå å finne noen fjell!

Rundtur ved Blefjell

Vi satt fra oss bilen på Nordstul parkering, halvannen times kjøring fra Oslo. En taxi hentet oss på Bolkesjø og tok oss i retning av en anonym parkeringsplass langt til skogs. Derfra var planen å svinge innom hyttene Øvre Fjellstul, Eriksbu og Sigridsbu, før vi kjørte egen bli hjem til byen.

Målet med turen var å finne høyfjell i umiddelbar nærhet til Oslo. Forgjeves har vi speidet etter bratte helninger, og nå hviler øynene på en åpnet vinflaske utenfor Øvre Fjellstul.

Denne særdeles koselige DNT-hytta er nærmest som en tidsmaskin: Et spisebord innrisset med gamle beskjeder, trevegger du helst vil innrede med i egen stue, og en vedpeis som er vanskelig å forlate. Bringer du med litt fantasi over dørstokken kan du leve i troen på at du ble født på 1800-tallet.

Vi suger til oss stemningen og har lyst å bli her lenge, men fjelljakta presser oss likevel videre. Forventningene stiger til himmels når et venninnepar fra Oslo, som nyter lunsjen like ved den åpnede vinflasken, sier vi har bratt terreng i vente.

– Selv om det bare er 12 km tar det tid på disse stiene, sier de og undrer om vi rekker frem til Eriksbu før mørket siger på.

Fjelldefinisjon

Ifølge Store Norske Leksikon er et fjell et høytliggende landområde som ligger over tregrensen, og på kart brukes ofte primærfaktor for å skille ulike fjelltopper fra hverandre. Det vil si den minste høydeforskjell man må stige ned fra en topp før man kan komme til en høyere topp.

I Encyclopedia Britannica sin definisjon trekkes det frem at fjell har et avgrenset toppområde, men det poengteres samtidig at det ikke finnes noen standardisert geologisk fasit på hva et fjell egentlig er.

I håp om å få et mer presist svar ringer vi til redaktøren av tidsskriftet Geo, Halfdan Carstens. Han ler høyt av spørsmålet og ber oss ta kontakt igjen om noen dager, så skal han tenke ut et ordentlig svar. En uke senere er han likevel ikke fornøyd.

– Jeg har bare kjedelige svar, men for oss nordmenn handler det om en forhøyning i terrenget uten vegetasjon. Du må se stein og det må rage høyt over bakken. I Bymarka i Trondheim finnes det to steder jeg kaller fjell, men i Oslo må du reise i evigheter for å finne fjell. Kan hende du får litt fjellfølelse helt nord i Nordmarka, men der har jeg ikke vært, sier Carstens.

Også seksjonssjefen for fjellskred hos Norges Vassdrags- og Energidirektorat, professor Lars Harald Blikra er usikker.

– Det er et vanskelig spørsmål og en interessant diskusjon. I geologisk sammenheng er fjell stein som henger sammen. Løse masser som har blitt til fjell etter å ha vært utsatt for høyt trykk og høye temperaturer. Men hvis du ”skal til fjells” har det en annen betydning. Personlig vil jeg si det er alt over skoggrensa, men det er bare min oppfatning, uten at den er voldsomt faglig forankret.

Veien til villmarken

Gult, grønt, brunt og oransje. Vi står midt i høstens vakre fargespill. Ved Lauvhovd, like sør for eiendommen Fridtjof Nansen omtalte som ”mitt kongerike”, trer vi inn i en fredelig bolleformasjon. Selv om opplevelsen har vært langt fra bråkete eller overbefolket frem til nå, skjer det noe når vi passerer denne åsen. Den oppleves som inngangen til villmarken. Luften er varm, myrene våte og de brattere formasjonene ved enden av dagsmarsjen kommer enda litt nærmere.

Tre timer senere ankommer vi Eriksbu uten å ha møtt andre mennesker. Fottøyet er gjennombløtt etter en hel dag på søkkvåte stier.

Utsikt

– Alle tror at Blefjell er så flatt, men det er ikke det vet du. Det går opp og ned, opp og ned, opp og ned!

Turlederen fra Skien sitter på trappa og vasker opp da hun gir sin tydelige og høyst personlige analyse av terrenget som venter oss dagen etter.

I tillegg til gruppen fra Telemark Turistforening er hytten fylt med norsk-italienske barnefamilier og et ungt kjærestepar som møtte hverandre på Interrail i Sør-Europa. Han en matematiker fra Tyskland, hun en musiker fra Asker. De er svært fornøyde med å ha funnet veien opp til Eriksbu.

– Har dere sett fjell?

– Nei, vi har sett en utsikt. Og vi har blitt våte på beina. Det er stort nok for oss, sier hun.

Dovre vil falle

Etter turens lengste oppoverbakke neste morgen står Gaustatoppen i mot oss på andre siden av dalen. Østlandets høyeste stolthet er uten tvil et fjell.

GAUSTATOPPEN

Legg høstturen til Østlandets mest tilgjengelige fjelltopp.

– Fjell er komplekst. Hvorfor vi i det hele tatt har fjell i Norge er en del debattert, sier Reidar Müller fra sitt kontor i Oslo. Han har doktorgrad i geologi og er forfatter av boken ”Det som ble Norge”, hvor han beskriver hvordan geologene tror vårt land har blitt til gjennom de siste 3000 millioner år.

– Selv om jeg har jobbet med geologi i 20 år, så er det vanskelig å skjønne problemstillingene, sier Müller.

De fleste geologer ser for seg at Norge var sterkt involvert i en enorm kollisjon for 410 millioner år siden. Og det var ikke hvem som helst som kolliderte. Det nordamerikanske kontinent dundret rett og slett inn i Eurasia. Det ble hardt mot hardt og konsekvensen reiste seg 8000 meter til værs som en ny fjellkjede. Enkelte forskere tror dagens norske fjell er rester av denne monstrøse fjellkjeden, erodert ned av elver, breer og tidens tann. De fleste tror derimot at disse fjellene forsvant, og Norge ble et flatt sletteland. De mener fjellene vi har i dag først og fremst er et resultat av flere episoder med hevninger gjennom siste 60 millioner år.

– Fjellkjeder varer ikke evig. Også Dovre vil falle. Selv Himalaya vil en gang bli sletteland, sier Müller.

Men noen fjell er mer motstandsdyktige enn andre. Deriblant Blefjell, som er en del av selve grunnfjellet. Altså den eldste fjelltypen vi kjenner til. Mens isbreene har slipt Store Skagastølstind i Jotunheimen og andre spektakulære tinder ned til spissere formasjoner, har Blefjell stått rakrygget i mot.

På fjellet

Så er vi der. Bletoppen på Blefjell. Bak oss er Brørsteinene og et vakkert stinett som snirkler seg gjennom det rullende terrenget. Foran oss beveger et 20-talls mennesker seg på topplatået 1342 meter over havet. De fleste snakker om Gaustatoppen. Mødre tar bilder av sine barn, ungdommer tar bilder av seg selv og hunder mates med pølser.

Selv om vi er langt fra både Jotunheimen og Hjørundfjorden kjenner vi fjellfølelsen snike seg på, mens vi har utsikt til Drammen.

– Vi er over tregrensen, det er bratt rundt oss og ikke mulig å gå høyere uten å først gå nedover, konstaterer Steffen Holanger.

Nå er vi på fjellet!