Fottur ved Folgefonna fotografert i 1905.
Fottur ved Folgefonna fotografert i 1905.

Turistvegen over Folgefonna

Folgefonna ligger mellom to fjordarmer i Hardanger – et attraktivt turistmål i over 200 år. I dette området finner vi et uvanlig og spesielt kulturminne; Turistvegen over Folgefonna.

Publisert

I turistenes fotspor

Til Maurangerfjorden og Bondhusbreen kom de første cruise-turistene til Norge mot slutten av 1800-tallet. Turisttrafikken var godt organisert: turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» som inkluderte båtreise, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden, men mange ville opp til breen og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider.

Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Man må gå med fører for å krysse breen.
Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Man må gå med fører for å krysse breen.

Turistene gikk i land i Sunndal, ble fraktet på hesteryggen inn Bondhusdalen og opp til Folgefonna. Derfra ble de trukket i sleder over breen, før nye hester kom og hentet dem og tok dem ned til Tokheim ved Odda. I mellomtiden hadde skipene seilt rundt, og lå klare til å ta turistene om bord igjen.

Breidablik fotografert i 1941, oppført i 1893 som en selvbetjent turisthytte på brekanten.
Breidablik fotografert i 1941, oppført i 1893 som en selvbetjent turisthytte på brekanten.

I 1893 ble det som sies å være Norges første selvbetjente turisthytte oppført på brekanten: en lite skur som het Breidablikk, hvor øl og vin sto klart til de som skulle over breen.

En Historisk vandrerute

Den tre mil lange «Turistvegen over Folgefonna» er en Historisk vandrerute som følger i turistenes fotspor. Når man legger fjorden bak seg og vandrer innover Bondhusdalen med turkise Bondhusvatn foran seg og breen ruvende høyt der oppe forstår man hvorfor turistene lot seg fascinere av akkurat dette landskapet. Men turen byr ikke bare på spektakulær natur. Langs ruta på begge sider av breen er det et mangfold av kulturminner å oppdage. Kulturlandskapet bærer på spor etter stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner, overtro og gamle historier om fonna. En av de mest omdiskuterte «kulturminnene» langs ruta er noen tegn i fjellet ved Fonnabu. Er strekene skapt av breen, eller er det semittiske skrifttegn?

Og ved Fonnabu og Breidablikk ligger fortsatt et par av de gamle spiss-sledene som ble brukt til å frakte turister over breen.

Det å oppdage kulturminnene og kjenne til historiene som ligger skjult i landskapet gir en ekstra dimensjon til turen.

Hva er vel mer naturlig enn å feire en bretur med vaiende norske flagg.
Hva er vel mer naturlig enn å feire en bretur med vaiende norske flagg.

Hva så de, menneskene som vandret her for 100, 200, 1000 år siden? Hva synes de var vakkert? Hva fortalte de om da de kom hjem?

Takket være informasjonstavler og informasjon på digitale plattformer kan turfolk som går det samme turen i dag få en turopplevelse som ikke er vakker og spektakulær, men også lære noe om forholdet mellom mennesker og landskap.

Turen kan gås som en to eller tre-dagers tur, med overnatting på Breidablikk eller Fonnabu på vestsiden av breen, og/eller DNT-hytta Holmaskjær på østsiden. Når det gjelder selve krysningen av breen fra Fonnabu til Holmaskjær må man bestille breføring dersom man ikke er med på en organisert fellestur med DNT.

Historiske vandreruter

Historiske vandreruter er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren for å løfte fram gamle ferdselsveier. Målet med satsingen er å øke kjennskap til og bruk av gamle ferdselsruter som gir flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv.

Riksantikvaren: HER

Historiske vandreruter: HER

UT.no: HER

Lokalhistoriewiki: HER