<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Turen fra Ekerud til Mariholtet i Østmarka har blitt en gjenganger for Dancke denne vinteren. På Mariholtet er dørene stengt, men kiosken åpen og toddyen varm.</span>
Turen fra Ekerud til Mariholtet i Østmarka har blitt en gjenganger for Dancke denne vinteren. På Mariholtet er dørene stengt, men kiosken åpen og toddyen varm.

–Hvis jeg ikke har vært på tur på én uke, får jeg betale for det.

Programleder og gründer Christine Dancke (36) prioriterer hardt
for å få plass til turer i kalenderen.

Publisert Sist oppdatert

– Hvordan har hverdagen din endret seg under pandemien?

– Jeg føler meg heldig, for jeg har en jobb som ikke har blitt så påvirka. Men det som har blitt veldig synlig for meg som jobber mye med musikkbransjen, er hvor fort du kan miste ting. Plutselig skjer det noe, og du er fratatt hele livsgrunnlaget, og det kan skje meg også. Jeg er veldig dramatisk, tenker at jeg kan miste huset, kan miste samboeren, du kan miste alt. Og det har gjort at jeg aldri har vært så mye ute som denne vinteren her, for det kan jeg aldri miste. Dette er litt sånn buddhistisk og sikkert et resultat av at jeg har lest veldig mye selvhjelpsbøker i det siste, men alt er forgjengelig. Men naturen kommer ikke til å gå noe sted i min levetid, så jeg er litt på jakt etter å finne mer tilbake til ting som ikke kommer til å bli borte. Jeg er 36, men føler meg 24 og jobber mye med unge. Jeg merker hvordan unge folk tenker, og det bekymrer meg ganske mye, fordi de legger så mye vekt på ting som ikke har noenting å si.

UTESTEMMER

Bli bedre kjent med Christine Dancke i DNTs podkast Utestemmer

– Som hva da?

– Prestasjoner som ikke nødvendigvis handler om å være veldig flink til noe, men om objektive suksesskriterier som likes, følgere og penger, og det er så sårbart.

– Har tur og friluftsliv hatt en viktig rolle i livet ditt før pandemien?

– Jeg begynte å gå på tur i 2018, tror jeg. Det er ganske nytt i et 36 år gammelt liv. Jeg har pleid å si at jeg føler at jeg snylter, ikke bare har jeg ikke gått på tur før, men jeg har egentlig syntes det har vært veldig rart at folk driver med det. Jeg har sett folk som går rundt med sekker i byen, full oppakning, og tenkt: «Hva skjer? Hvem er disse menneskene?». Jeg har brukt det litt som en identitetsmarkør, at det ikke er meg. Jeg møtte veggen for noen år siden, og da måtte jeg ta noen grep. Det var egentlig utrolig tilfeldig at det ble tur. Skitur var det første jeg gjorde. Det høres ut som jeg aldri har gått på tur, jeg gjorde jo det da jeg var liten, men jeg fikk et veldig anstrengt forhold til det, som sikkert mange andre.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Et typisk friluftsråd jeg ikke følger er at en liten tur er en tur, det er det ikke for meg. Kortere tur enn dette her går jeg ikke.</span>
– Et typisk friluftsråd jeg ikke følger er at en liten tur er en tur, det er det ikke for meg. Kortere tur enn dette her går jeg ikke.

– Har tempoet i hverdagen din endret seg under pandemien?

– Nei, det har det ikke. Jeg vil kanskje si at det har gått opp, men det skal sies at det er min sport, hvor mye kan jeg presse ut av en dag. Etter at jeg møtte veggen, tenkte jeg at jeg aldri ville klare å opparbeide den kapasiteten jeg hadde. Det er så gøy å se at jeg aldri har gjort så mye som nå, men på mine premisser. Hvis jeg ikke har vært på tur på én uke, så får jeg betale for det. Med hjemmekontor og korona opplever jeg at det ikke ligger så godt til rette for de gode idéprosessene, men så går jeg ut, og det er stille, og jeg blir bombardert med ideer. Det har jeg også opplevd de tre gangene i livet jeg har følt at jeg har klart å slappe av på yoga. Tur er min yoga.

– Er det noe fra denne tiden du mener vi bør ta med oss?

– Det er kjedelig å si det, men det er å ta det med ro. Selvfølgelig med unntak av bedrifter som har måttet legge ned, så har det gått sjokkerende bra med det meste. Personlig er jeg veldig lite plaga med stress, og det mener jeg er mye på grunn av turer som dette, men det er så lett å stresse i sin lille verden. Over småting. Til og med i landet vårt er det så mange ekte problemer.

– På et mer personlig plan, da?

– Jeg håper at jeg klarer å implementere alt jeg har innsett dette året i livet mitt. Hele den tur-greia, for å få tid til det og for å få ro rundt hele opplevelsen, må jeg ofre andre ting. Det kan hende dette er utrolig navlebeskuende, men for meg er det et modig valg å ikke dra på den konserten, hvor jeg kanskje kunne skaffet en jobb, fordi jeg må ut, og det er viktig for meg. Det har jeg allerede gjort lenge, men jeg håper å ikke bli revet med når det åpner igjen.

LES OGSÅ: Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen har aldri gått så mye tur i nabolaget som det siste året.