<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Norgesferie er klimavennlig, men avtrykket kan likevel variere mye.</span>
Norgesferie er klimavennlig, men avtrykket kan likevel variere mye.

Klimasmart norgesferie

Hvordan kan klimabevisste valg gjøre norgesferien enda bedre?

Publisert Sist oppdatert

– I DNT tror vi på en ny, fin norgessommer. Det er mange flotte naturopplevelser som venter på oss, sier DNTs generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang.

Det er en økende trend i internasjonalt reiseliv at turoperatører regner ut, og viser fram, klimaavtrykket per person når de markedsfører turtilbudet. I forkant av en ny norgessommer har DNT regnet ut klimaavtrykket på noen naturbaserte turalternativer i Norge.

– Vi ser at en stor andel av medlemmene våre ønsker å ta klimasmarte valg, og utregninger som dette kan gjøre disse valgene lettere – i tillegg til at det kan gjøre feriene minst like bra, sier han.

I forkant av sommeren vedtar DNT en ny bærekraftstrategi. En av ambisjonene er at DNTs hytte- og rutenett skal være Norges mest bærekraftige ferie- og fritidstilbud.

– Våre 550 hytter er et godt eksempel på ressurseffektiv delingsøkonomi, og representerer på mange måter friluftslivets kollektivtilbud. Men vi ser at vi kan forbedre tilbudet vårt ytterligere ved å arbeide for å erstatte dieselaggregatene på hyttene våre med grønn energi. I tillegg skal vi gjøre vårt for at det blir lettere å reise med offentlig transport til hyttene og aktivitetene våre, og vi tror utstyrsutlån og -leie vil bli stadig viktigere, sier han.

GJENNOM NORDMARKA (4 dager)

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fuglemyrhytta har spektakulær utsikt over Oslofjorden.</span>
Fuglemyrhytta har spektakulær utsikt over Oslofjorden.

Korona-pandemien har gjort at rekordmange Oslo-boere har oppdaget nærskogen og testet ut nye mikroeventyr i Nordmarka. En turklassiker er Nordmarka fra nord til sør og går på blåmerkete stier, innom fine badeplasser og forbi gode fiskevann.

Start med toget til Stryken og gå derfra til den ubetjente DNT-hytta ved Katnosa. Etappen er på omtrent 12 kilometer og fra Stryken følger dere sti eller grusvei til den gamle damvokterboligen ved Katnosdammen.

Hva er en CO2-ekvivalent?

En CO2-ekvivalent er enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten sammenveier utslipp av forskjellige klimagasser til den globale oppvarmingseffekten som utslipp av 1 tonn CO2 vil ha i løpet av 100 år.

Kilde: SSB

Dagen etter fortsetter ruta til DNTs betjente storstue Kobberhaughytta. Ta gjerne en avstikker til utsiktspunktene på Kjerkeberget eller Kikuttoppen, før dere får servert tre-retters middag og overnatting i nybygde rom på Kobberhaughytta.

Etappe tre (10 km) går til populære Fuglemyrhytta. Denne ubetjente hytta (uten innlagt strøm og vann) er tegnet av Snøhetta og er en av de mest populære i Nordmarka – så her må dere bestille i god tid.

Etter en kveld og frokost med utsikt over hovedstaden fortsetter dere over Vettakollen og ned til t-banestasjonen på Sognsvann, Skådalen eller Vettakollen.

Denne turen har et klimaavtrykk på 22 kg CO2-ekvivalenter pr person. Grunnen til at avtrykket er såpass lite, er at turen foregår med offentlig transport og overnattingen foregår på hytter av forholdsvis enkel standard. Merk at det ikke er mulig å overnatte inne på Kobberhaughytta i deler av sommerferien. Da anbefales hengekøyeovernatting i trærne ved Kobberhaugtjern eller i gapahuken tilknyttet hytta. Da blir turens klimaavtrykk omtrent 10 prosent lavere.

OVER HARDANGERVIDDA

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ved hjelp av tog og buss kan du krysse Hardangervidda uten å måtte tenke på å hente bilen der du startet.</span>
Ved hjelp av tog og buss kan du krysse Hardangervidda uten å måtte tenke på å hente bilen der du startet.

En av de største fordelene med å dra på tur med offentlig transport er at turen kan starte og slutte på to helt forskjellige steder. En fin turvariant er å krysse Hardangervidda fra Finse til Kalhovd, en tur som hadde vært kronglete å gjennomføre uten tog og buss.

Start med togtur til Finse, og bo på den nyoppussete, betjente Finsehytta (åpner 4.juli). Dagen etter går turen videre til Krækkja (23 km). Etter en natt på den betjente DNT-hytta fortsetter dere turen til Halne (5 km) der dere går ombord i båten som tar deg de ca 15 kilometerne over Halnefjorden.

Deretter venter en ti kilometer lang etappe inn til Rauhelleren. Her inne, midt på vidda, er det investert 8 millioner kroner i å fase ut dieselaggregatet som ble brukt som hyttas energiforskyning. Solceller og store batteripakker gjør nå at hytta er selvforsynt med ren energi – og når dere sitter og hviler ut i hytteveggen etter tur er det uten aggregatbrummingen som sjenerende bakgrunnstøy.

Den neste etappen går videre i flatt, forholdsvis lettgått terreng til den betjente DNT-hytta Mårbu. Siste del av turen går deretter til Kalhovd, en annen betjent DNT-hytte. Etter en overnatting her, tar du Kalhovdbussen (denne går tre ganger i uka) videre. Drøyt tre timer og to bussbytter senere, er du tilbake i Oslo.

Denne turen har et klimaavtrykk på 48 kg CO2-ekvivalenter. Fordi det benyttes offentlig transport og forholdsvis enkel overnatting, er avtrykket for seks-dagers turen lavt, men klimavtrykket på denne turen ville blitt lavere hvis også de andre betjente hyttene som bruker dieselaggregat som energiforskyning hadde gjort som Rauhelleren og byttet ut dette med batteri og fornybar energiforskyning. Dette er noe DNT jobber med, men utfasingen er svært kostnadskrevende.

RUNDTUR I LOFOTEN

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kan det friste med en tur til Festvågtind?</span>
Kan det friste med en tur til Festvågtind?

I fjor var Lofoten øverst på mange nordmenns ferieliste, og sånn blir det sannsynligvis også denne sommeren. Det er lett å forstå at kombinasjonen av fine turmuligheter, vakker natur og trivelige fiskevær lokker.

Mange flyr til Harstad/Narvik (Evenes) og leier bil derfra. En typisk rundtur kan innebære tre netter i rorbu eller hotell i Henningsvær, to netter i Reine lenger ut i øygruppa og to netter i telt – det er mange som vil se midnattsola på strendene i Kvalvika eller Utakleiv. Med leiebil er det lett å reise rundt og oppdage nye turmål, og de fleste vil nok kjapt oppdage at de gjerne skulle vært lenger enn vår ukestur.

Denne turen har et klimaavtrykk på 436 kg CO2-ekvivalenter. Årsaken til at avtrykket er såpass høyt, skyldes hovedsakelig flyreisen. Tur-/returreisen utgjør omtrent 70 prosent turens totale klimaavtrykk. Transporten med leiebil har tatt utgangspunkt i at det er to personer i bilen og utgjør 15 prosent av klimaavtrykket. Hvis fire personer hadde delt leiebil, ville totalavtrykket pr person gått ned til 399 kg CO2-ekvivalenter.

En annen variant av Lofoten-turen kan gjøres ved å ta toget til Bodø. Med nattog til Trondheim og Nordlandsbanen videre til Bodø og hurtigbåt til Lofoten derfra, unngår du flyreisen. Dessverre går Nordlandsbanen på diesel, så klimagevinsten blir mindre enn om togstrekningen hadde vært elektrifisert.

Hurtigbåten mellom Bodø og Svolvær er heldigvis gassdrevet (som har et mindre klimaavrykk enn diesel) og fordi du har valgt denne reiseruta er det lett å legge inn et stopp på vakre Skrova på båtturen til Lofoten. Her er det fint å telte og turen opp til Skrovafjellet er en fin start på Lofoten-ferien!

I Nordland kan du reise rundt med Travelpass Nordland, et reisekort til 990 kroner som gir deg mulighet til å benytte hurtigbåt, ferge og buss i en uke. Selv om rutetilbudet er forholdsvis begrenset i Lofoten, er det likevel et svært godt alternativ og med litt planlegging kommer du deg dit du vil. Fordi du ikke trenger å levere leiebil på flyplassen sparer du endel transport og kan reise utover i øygruppa mot Moskenes og ta fergen derfra tilbake til Bodø etter en uke i telt, på hotell og i rorbuer.

Denne turen har et klimaavtrykk på 233 kg CO2-ekvivalenter, nesten halvparten av om turen hadde foregått med fly og leiebil. Dieseltoget mellom Trondheim og Bodø utgjør omtrent halvparten av klimaavtrykket, og de øvrige transportelementene (tog mellom Oslo- Trondheim t/r, hurtigbåt, ferge og buss) tilsvarer omtrent avtrykket til bilkjøringen med leiebilen i eksempelet over.

OPPLEV JOTUNHEIMEN

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">På Gjendebu kan du våkne til denne utsikten.</span>
På Gjendebu kan du våkne til denne utsikten.

I sommer forsøker Gjendesheim på å gjøre det ekstra fristende å ta bussen til fjellet, og gir alle overnattingsgjester med bussbillett et grønt gavekort til 100 kroner til bruk på hytta.

Etter å ha reist behagelig over Valdresflya til Gjendesheim og overnattet på den betjente hytta i enden av Gjende, starter du dagen med båt til Memurubu og går turen over Bukkelægret. Dette er en spektakulær (og forholdsvis bratt) tur, som tar deg til den trivelige DNT-hytta Gjendebu.

Dagen etter går turen videre til Fondsbu, en betjent hytte som på grunn av den trivelige hyttevertinna er manges favoritthytte i Jotunheimen.

Den fjerde dagen går etappen på sørsiden av Bygdin til den selvbetjente DNT-hytta Yksendalsbu.

Den siste etappen går til østenden av Bygdin, der du hopper på bussen hjem.

Denne turen har et klimaavtrykk på 46 kg CO2-ekvivalenter. Fordi det benyttes offentlig transport og forholdsvis enkel overnatting, er avtrykket for fem-dagersturen lavt. Hadde dere kjørt t/r Gjendesheim i dieselbil (istedet for buss) ville avtrykket blitt 73 kg CO2-ekvivalenter (forutsatt to i bilen) og det hadde i tillegg vært litt mer knot og tidkrevende å komme seg hjem – fordi ruteforslaget endte opp et litt annet sted.

Til sammenligning utgjør en nordmanns totale, årlige klimaavtrykk i CO2-ekvivalenter i overkant av 10.000 kilo. Skulle sommerferien gått til New York, ville flyturen alene hatt et avtrykk på nesten 2000 kg CO2-ekvivalenter. Utslippet fra en ukestur i Spania med fly og hotell ville være drøyt 1100 kg CO2-ekvivalenter.

SLIK HAR VI KOMMET FREM TIL TALLENE

  • Klimaavtrykkene som presenteres her er et resultat av den fossile energibruken som følger av reise, overnatting og mat, og som inkluderer utslipp knyttet til produksjon, distribusjon og forbruk av de forskjellige energikildene. Tallene er altså ikke basert på noen fullverdig livssyklusanalyse med beregninger som inkluderer bygging av jernbane, hus, bil osv.
  • På alle turen er det tatt utgangspunkt i Oslo. Størst utslag på turer av en viss lengde finner vi i valg av transportmiddel. Transport utgjør derfor også den mest detaljert delen av utregningene. Avtrykkene etter kollektivtransport regnes ut etter en fast indeks per person, mens tallen for reise i bil også fordeles på antall personer per kjøretøy. Biltransport skiller videre mellom tre forskjellige størrelser på kjøretøyene, samt type drivstoff (el, diesel eller bensin). En middels stor bil som går på diesel, er valgt som fast standard i disse utregningene.
  • Klimaavtrykkene for overnatting er tredelt, med valg mellom standard hotell, enkelt hotell og enkel hytte/telting, der siste kategori gir null avtrykk. Overnatting på DNTs hytter er fordelt mellom enkelt hotell (betjente hytter) og enkel hytte (selv- og ubetjente hytter).
  • For mat er alle turene gitt et fast daglig klimaavtrykk per person uavhengig av typen tur og valg av overnatting.
  • Utregningene som presenteres her er basert på grunnlagstallene og metodikken bak den svenske klimakalkulatoren klimatsmartsemester.se. Dette er en åpen side, der man kan gå inn å beregne klimaavtrykket for egne turplaner.