Møt våren på Jomfruland

Vi gjorde som trekkfuglene – dro til Jomfruland for å samle krefter og finne hvile mellom himmel og hav.

Publisert Sist oppdatert

Kanskje er det innbilning eller overtro, kan hende er det helt reelt. I alle fall skjer det noe magisk idet vi setter føttene på Tårnbrygga og forlater kragerøferga. Det ligger i lufta, et svakt drag av ferie, av noe annet. Med sekker på ryggen, fulle av mat, sengetøy, håndklær, bikini og badebukse, dunjakker og ekstra skift i fall vinden snur. Over oss hviler en svartbak i vinden.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">For gjester på Jomfruland er det fint å leie tohjulinger hos sykkel-Knut.</span>
For gjester på Jomfruland er det fint å leie tohjulinger hos sykkel-Knut.

Fra Tårnbrygga vandrer vi forbi bua til Sykkelknut, dit vi skal tilbake i løpet av helgen og leie sykler for å dra på oppdagelsesferd på sørspissen av øya.

Sola varmer nakken mens føttene bærer oss på den gruslagte, smale veien nordover. Mot Jomfruland nasjonalpark, eikeskogen og steingjerdene, og når vi kommer dit og ser det, skjønner vi at klisjeen om vårens vakreste eventyr faktisk stemmer. Det anger av blomstrende anemoner, av titusenvis av hvitveis som dekker skogbunnen, et hvitt vegg til veggteppe, ved foten av nakne eiketrær.

TERAPI ÅRET RUNDT

Ved veis ende ligger Øitangen gård, der vi slenger fra oss bagasjen og blir møtt av Ruth Ellegård. Hun smiler så varmt, så velkomment, at det kjennes ned i tærne.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ruth Ellegård er urinnvåner på Jomfruland og ansvarlig for driften av DNT Telemarks anlegg på Øitangen.</span>
Ruth Ellegård er urinnvåner på Jomfruland og ansvarlig for driften av DNT Telemarks anlegg på Øitangen.

– Du vet det, sier hun og setter fra seg sykkelen, å vandre i rullesteinsfjæra på Jomfruland er bedre enn mange timer hos psykolog. Hele året er det terapi å være her ute, både i sommervarme og i vinterstormer. Ruth er urinnvåner, en av øyas 60 fastboende, med hundre prosent stilling som vertskap på Øitangen. Den gamle gården på nordenden av øya som DNT Telemark overtok driften av i 2016.

– Jeg leier ut enkeltsenger, rom, hele bygninger og alt under ett om noen skulle ønske det. Skoleklasser, 60-årsdager, eldre og yngre, bryllupsfolk og konferansedeltakere. Her er alle velkommen, sier hun, med ansvar for 51 senger i Hovedhuset, Forvalterboligen, Låven og Sjøbua, og et stort tun med brygge, eldgamle trær, friarealer og sandstrand.

Alle mennesker har godt av å være på Jomfruland av og til, de får et bedre liv av det – rett og slett.

Ruth Ellegård, vertskap Øitangen

– Alle mennesker har godt av å være på Jomfruland av og til, de får et bedre liv av det – rett og slett. Hele året er det noe eget ved å være her. Du bør komme om vinteren også, stjernehimmelen her ute er helt fantastisk.

FUGLETÅRNET

Vi er nysgjerrige, i likhet med andre oppdagelsesreisende på nye steder. Ikke før har vi kommet fram, så må vi ut – ut for å se horisonten, utforske området og finne ut hva som skjuler seg av skatter og hemmeligheter. Like ved Øitangen er porten til Jomfruland nasjonalpark, Norges andre marine nasjonalpark. Vi har lest om raet, et resultat av istidens herjinger, som har gitt øya Skagerrakkystens lengste rullesteinsfjære og gunstige vekstvilkår for planter både på land og til havs. Nå står vi midt i det, og det er … avblåst, med noen vindskjeve trær, kjerr og kratt, preget av barskt vintervær og enda ikke kledd for sommeren. Og der, høyt over oss, rager et tårn og vi ser noen hoder dekket med luer.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fugletårnet ligger i Jomfruland nasjonalpark. Her kan du klatre opp og se etter fugl, eller nyte utsikten over det storslagne landskapet.</span>
Fugletårnet ligger i Jomfruland nasjonalpark. Her kan du klatre opp og se etter fugl, eller nyte utsikten over det storslagne landskapet.

– Kom opp og se, ropes det. Vi klatrer opp ei smal trapp. På toppen står en ung gutt og to karer. Gutten holder en liten fugl i hånden, så liten at den nesten forsvinner mellom fingrene hans. – Det er en løvsanger, en langdistansetrekkfugl. Du kjenner den igjen på den gulhvite øyebrynstripa, forklarer Martin Nordsteien Nes (13) og løfter den opp mot oss.
– Er du ofte her ute og ser på fugl?
– Når jeg kan. Jeg liker det godt, og får lov til å være med onkelen min, forteller Martin og smiler. Han er hobbyornitolog og fuglekikker, og er flittig bruker av kikkerten han har rett innenfor rekkevidde. Ved siden av ham står onkelen og nikker. Ola Nordsteien har vært feltornitolog på Jomfruland fuglestasjon siden 2011.

– Når fuglene trekker nordover om våren, er denne øya et perfekt sted for å hvile og samle krefter. Her finner de mat og ly. Det er masse snacks i tang og tare, og inne i skogen er det insekter, mark og frø, forteller Ola.

I løpet av årene på fuglestasjonen har han observert, fanget og ringmerket flere titusentalls fugl – både skog- og fjellfugler. Jomfruland fuglestasjon har registrert 329 fuglearter, som er det tredje største antallet registrert i Norge, etter Lista fyr og Utsira.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Hobbyornitolog Martin Nordsteien med en løvsanger, en av våre aller minste fugler, veier ca. 10 g. Den overvintrer i tropisk Afrika sør for Sahara og hekker over hele Norge.</span>
Hobbyornitolog Martin Nordsteien med en løvsanger, en av våre aller minste fugler, veier ca. 10 g. Den overvintrer i tropisk Afrika sør for Sahara og hekker over hele Norge.


– I løpet av et år er det mer enn 300 personer som bidrar med observasjoner her ute. Jomfruland og Lista fuglestasjoner er landets mest aktive, med artsobservasjoner som er viktige for forskning, kunnskap og forvaltning av fuglene. Jo mer vi vet, dess mer kan vi forstå om dem, forklarer han. De siste årene har han merket mye til klimaendringene.


– Vi er opptatt av å skille mellom vær og klima. En enkelt vinter, som årets, er bare en enkelthendelse. Men vi har datamateriale fra mange år tilbake, og tendensene til endring i klima blir sterkere og sterkere fra år til år.

Når fuglene trekker nordover om våren, er denne øya et perfekt sted for å hvile og samle krefter.

Ola Nordsteien, feltornitolog Jomfruland


– Hva gjør det med fuglene?
– Flere arter sliter og minsker i antall. En av fuglene som sliter, er fjellfuglen lappspurv. Den mellomlander her på vei til hekkeplasser i høyfjellet. Vi i Norsk Ornitologisk Forening har valgt den til årets fugl i 2020, for å følge ekstra nøye med på arten og lære mer om den. Fra 1980 har den hatt en nedgang på nærmere 75 prosent.
– På 1980- og 90-tallet kunne vi se flokker på flere titalls lappspurv. Vi må nesten 15 år tilbake i tid sist det ble sett et tosifret antall. Og den 17. april 1981 ble det sett hele 100 lappspurv. Nå ser vi bare enkeltindivid.

I NETTET

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Feltornitolg Ola Nordsteien holder oversikt over fuglene som er innom Jomfruland i løpet av året, og ringmerker mange av de som fanges i nett.</span>
Feltornitolg Ola Nordsteien holder oversikt over fuglene som er innom Jomfruland i løpet av året, og ringmerker mange av de som fanges i nett.

Ola ser litt trist ut under lua, før han retter seg opp og klatrer ned fra tårnet. – For å gjøre livet lettere for fjellfuglene må vi håpe på globale prosesser mot klimaendringene. Det er litt lettere med for eksempel sjøfuglene, for der kan vi gjøre noe med plasten og regulere fisket, men også de påvirkes negativt av globale klimaendringer, gjennom et varmere hav. Blikket flakker hit og dit, på søk etter bevegelser, skygger og farger. Nede på bakken fanger Ola og Martin småfugl i flere nett som de har satt opp. Fuglene blir ringmerket før de slippes fri.

Jomfruland nasjonalpark

Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i 2016. Verneformålet er å ta vare på et større naturområde med geologisk særpreg med israndavsetninger og biologisk mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. 98 prosent av nasjonalparken er under vann. Jomfruland fuglestasjon ble opprettet i 1972 og ligger på nordspissen av Jomfruland. Den er opprettet av Norsk Ornitologisk Forening og driver med miljøovervåking, registrering og ringmerking. Stasjonen er bemannet store deler av året. Emblemfuglen til fuglestasjonen er pirol, en gul fugl med svarte vinger. Den er en sjelden gjest her til lands, men observeres årlig på Jomfruland.

Som gjest på Jomfruland skal du utvise respekt for naturen, plukke med deg søppel og bedrive sporløs ferdsel, samt bruke de toalettfasilitetene som finnes på øya.

– Hvor farlig er det å bli fanget?
– Fuglene tar ikke skade av det den lille tiden det tar. Dager med kraftig vind og regn eller regnbyger er de skumleste, og noen dager kan vi ikke fange fugler.
– Hva kommer det av?
– Fuglene blir ofte hengende opp ned, og den vannavstøtende fjærdrakten fungerer ikke. Da fryser de lett, og det kan medføre død. Heldigvis er yr.no et godt verktøy for oss, med både nedbørs- og vindvarsel.
– Hvor ofte kommer annet enn småfugl i nettet?
– Det skjer. I vinterferien 2019 fant Martin og jeg en lappugle i nettet. Den har halvannen meter i vingespenn, er karismatisk og sjelden.

FOTOSHOOT I BLOMSTERENGA

På vår oppdagelsesferd balanserer vi i rullesteinsfjæra og ser bølgene som dovent slår inn mot land. Innimellom bøyer vi oss ned og plukker opp plastrester, flaskekorker og isoporbiter. Fraværet av urbane lyder, av støy og bildur, vekker tilstedeværelsen. Hva var det? Alt forsterkes, alle sanseinntrykk blir intense, og vi vil bare være ute og omgi oss med våren, forundres over livet som vender tilbake. Så mange detaljer å legge merke til, så underlig og annerledes alt er her på denne landstripen mellom himmel og hav.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mor Lene Norheim Håland på fotoshoot med sønnen Brage. På ryggen hennes sitter tiåringen Sølve og følger med.</span>
Mor Lene Norheim Håland på fotoshoot med sønnen Brage. På ryggen hennes sitter tiåringen Sølve og følger med.

Inne i skogen finner vi tjernet der Theodor Kittelsen i 1893 skal ha møtt Nøkken, som han foreviget og gav evig liv og som siden endte på veggen på Nasjonalmuseet. Vi går forbi idylliske landsteder og noen gamle gårder, med hester og sau på beite.

Turfakta: Jomfruland

ADKOMST: Kragerø Fjordbåtselskap går i rute mellom Kragerø og Jomfruland, se fjordbat. no. Båtene anløper Aasviks brygge og Tårnbrygga på Jomfruland. Fra Tårnbrygga er det ca. 2,5 km til Øitangen gård langs grusvei. Det er egne regler for motorisert ferdsel på øya. Kun handikappede kan få tillatelse til å kjøre bil helt bort til Øitangen. Det er også mulig å bestille taxibåt fra Valle og Kragerø direkte til brygga på Øitangen gård.

ØITANGEN: Les mer om DNTs hyttetilbud Øitangen.

Etter en runde på eventyr er vi tilbake i eikeskogen, der solen leker med hvitveisen og en mor ligger på magen på bakken og foreviger nytt liv. Hennes yngste sønn, Brage på 10 måneder, sitter midt i blomsterenga og snuser på blomsten han akkurat rev opp fra bakken. Hennes eldste sønn, Sølve (10), sitter over skrevs på ryggen hennes og ler i yr glede.

– Min mor er fra Jomfruland. Jeg har alltid hatt et forhold til øya. Vi bor i Haugesund, men når våren melder sin ankomst, lengter vi hit, sier Lene Norheim Håland (37).

Vi skjønner henne så vel, for etter en runde her ute gir også Theodor Kittelsens ord mening:
« … og paa den ene side har vi intet andet enn det aabne hav der virker saa mægtigt og storartet at jeg godt kan forstaa at Folk som ere født paa et saadant Sted ikke let trives andetsteds.»

Artikkelen er hentet fra Fjell og Vidde nr. 2 2020