
Nyttår i villmarka
Å ta farvel med det gamle og se inn i det nye året rundt et knitrende bål i Femundsmarka setter spor.
For sjette året på rad inviterer turisthytta Svukuriset til en annerledes nyttårsfeiring i hjertet av Femundsmarka nasjonalpark. Fakkeltog, bål og ro står i fokus på den gamle fjellgården.
– Det er en tradisjon som det tidligere vertskapet startet opp og som vi er glade for å videreføre, forteller Lene Nylund.
Hun og mannen Thomas Rønningen deler på vertskapsrollen med paret Tore Huseby og Mari Nylund Huseby. De er fullbooket og har venteliste på årets arrangement. Skal du være med til neste år, må du bestille tidlig.

Nær og fjern
Vi skal tilbake til nyttårsaften 2017, da DNTs medlemsmagasin Fjell og Vidde var med på feriringen. Det er en sammensatt gjeng som møtes her de siste dagene i denne iskalde og snørike romjula. Her er ungdomsgjengen fra Tsjekkia, enken som ikke lenger ville feire nyttår alene og venninnene med Jägermeister-flasken øverst i sekken. Noen kommer fordi de har hunder som er redde for raketter. Andre fordi de setter pris på en annerledes opplevelse. Og noen kommer fordi det har blitt en tradisjon
– For fem år siden stilte jeg meg spørsmålet om det ikke var på tide å bruke nyttårsaften til noe annet enn å delta på en eller annen fest. Derfor dro jeg til Svukuriset, og syntes det var så hyggelig at jeg har kommet tilbake hvert år siden, sier Arnfinn Anfinnsen, Svukurisets mest lojale nyttårsgjest.
Han har deltatt på alle nyttårsfeiringene hittil og var den første til å melde seg på årets arrangement.
– Her kommer jeg bort fra kjas og mas. Vi er ute og går skiturer, og jeg bruker å hilse på fossekallen, som ofte holder til ved en åpen bekk i dalen innover fra Revlingsjøene. Nyttårsfeiringen gir meg også en mulighet til å møte nye turvenner. Stort sett er det nye mennesker med hvert år, og vi har det hyggelig med å fortelle vitser og historier. Det er med på å berike hele opplevelsen, sier han.
For fem år siden stilte jeg meg spørsmålet om det ikke var på tide å bruke nyttårsaften til noe annet enn å delta på en eller annen fest. Derfor dro jeg til Svukuriset, og syntes det var så hyggelig at jeg har kommet tilbake hvert år siden
Arnfinn Anfinnsen, nyttårsgjest i 2017
Før selve nyttårsaften har vi noen få dager sammen. Vi drar på tur hver for oss, men samles til felles middager der vi snakker om turplaner, været og skiføret. Er det mulig å komme opp på Stor-Svuku i morgen? Er det rein på nordsiden av fjellet? Hvordan er skiløypa til Revlingsjøene nå? Mens vi legger herlige turplaner, står vertskapet på fra grytidlig morgen til langt på kveld. De sørger for at alle 40 gjester har fulle termoser, ferskt brød i nistepakken og får et godt og mettende måltid om kvelden. De er opptatt av å bruke lokale råvarer som bær, fisk og rein. Av den stadig økende interessen ser de at de gjør noe riktig.
– Har man først forelsket seg i Femundsmarka, kommer man tilbake, sier hyttevertskapet og smiler bredt.

Drømmen om det enkle
«For alle som har lyst på forandring og komme seg inn i naturen og villmarka, dekker vi bordet og lager varme i tømmerveggene.»
Sånn innledet bestyrerne invitasjonen til nyttårsfeiringen. Det viktigste er at gjestene virkelig skal kunne senke skuldrene; det skal først og fremst være stemningsfullt og enkelt, forteller vertskapet.
– Vi motarbeider trenden om at alle skal ha aktiviteter hele tiden. Vi har ikke et fast opplegg i dagene folk er her. Vi skal bare sitte rundt bålet når året går inn i det neste. Nyte stunden. Se på månen. Kanskje være så heldige at vi ser nordlys. Hver gang merker vi at folk er litt urolige i starten og lurer: «Jaha, hva skjer nå?». Og med hensikt gjør vi ikke noe, men lar stemningen senke seg.
Godt nytt år
Kvelden over alle kvelder er her. Omgitt av krokete furutrær i kveldsmørket sitter vi rundt et stort og sprakende bål. Fullmånen og stjernehimmelen lyser over oss. Vi har fulgt faklene fra Svukuriset, nedover veien og inn i skogen der en snølykt markerte stiskillet. Vertene spretter champagnen og går runden. Fyller i snyltekopper, termokrus og «turchampagneglass».
Hvilket år er vi i?
Har vi passert midnatt ennå?
Tiden står litt stille, og en gjest tar rollen som komiker og deler en vandrehistorie i ny innpakning. Gjengen fra Tsjekkia fyrer opp stjerneskudd. Vertskapet sjekker armbåndsuret og opplyser om at vi allerede er to minutter inn i det nye året. Klemmer og lykkeønskinger deles med kjente og ukjente, på norsk, engelsk og med nikk og hjertelige smil. Vi kunne vært hvor som helst. Men vi er fullt og helt til stede akkurat her. Langt inne i villmarka. Med avstand til hverdag og uten lyden av en eneste rakett får vi nærhet til naturen og hverandre.
Hvilken nytelse det er å sitte alene, sammen, i den store stillheten.