Helfrelst på kajakk

Hvordan blir dette? Jeg står bøyd over kajakken min og fyller den med mat, telt, liggeunderlag og utstyr. Vi har søkt ly under taket utenforHandelshuset i Fitjar. Vestlandsvær med torden og pøsregn legger en demper på stemningen, men vi lener oss mot værutsiktene – ganske snart skal det lysne. De neste dagene skal vi padle mellom de flere hundre øyene som ligger etter Bømlo og Stord; de vakre Fitjarøyane. Sammen med en aktivitetsleder fra Haugesund Kajakk-klubb er jeg turleder. Jeg er spent som en unge før første skoledag, for mye av ansvaret hviler på mine skuldre.

NYE VALG. Livet mitt tok en vending etter skilsmissen for fem år siden. Jeg var fri til å velge en ny vei, og oppdaget at jeg kunne kombinere hverdagen som frisør med et aktivt friluftsliv på fritida. Mitt førstevalg var fjellsport.

Jeg begynte å klatre, gå topptur og kjøre på ski. Læringskurven min har vært ekspansiv, men jeg kjente fullkommen lykke da jeg i tillegg lærte meg å padle og ble leder av DNT fjellsport i Haugesund Turistforening.

Det er halvannet år siden jeg første gang tok i en padleåre, og ble helfrelst. Fra første gang jeg balanserte meg ned den trange åpningen på kajakken til en kompis, og fram til nå, har jeg padlet flere ganger i uka.

Opplevelsen av å være ett med vannet, slappe av og være i nået er aldri sterkere enn når åra treffer vannet og jeg drar oss – båten og meg – framover med min egen kraft.

Jeg elsker å oppsøke bølger og action, ja, være ute i all slags vær med det smale, lange fartøyet.I begynnelsen padlet jeg rett ut fra Haugesund, med den lokale kajakk-klubben. Etter hvert ble det lengre turer. Jeg har kjent saltsmak i Lysefjorden og padlet inn til Geiranger fra Hellesylt.

Nå lar jeg blikket mitt streife de andre åtte som snart er ferdige med å fylle sine havkajakker, båtene vi bruker på langtur. Noen av deltakerne er nye, andre gamle kjente allerede etter flere turer sammen.

LES OGSÅ: Seks DNT-padlehytter til bucketlista

VINDTURBINER. Idet vi legger ut fra Fitjar, vender jeg blikket mot Midtfjellet Vindpark. Det ruver på toppen av Midtfjellet, med sine 55 vindturbiner og ca. 30 km vei, er dette et av de største vindkraftanleggene i Norge, og synlig på lang avstand, som noe forstyrrende som fanger oppmerksomheten.

Slik det har blitt langs mye av kysten, ja, enkelte ganger når jeg er ute og kjører eller padler slår det meg: Har det kommet vindkraftanlegg der også? Og der? Av og til blir jeg sint, oppgitt og frustrert over ideen om at all natur som står ledig, må utnyttes. Andre ganger, når jeg ser turbinene i solnedgang, har de noe fascinerende over seg.

ELDORADO. På sjøen er det bølger og litt vind, men ingenting å frykte. Øyer og skjær ligger mellom oss og storhavet og tar av for dønninger og sjø, noe som er grunnen til at Fitjarøyene er et eldorado for padlere. De som er riktig erfarne, kan legge turen til yttersiden. For oss er dette helt perfekt. Gjennom området går gamle skipsleier. Her er handelssteder med røtterhelt tilbake til 1600-tallet.

En periode på 1960–1980-tallet truet fraflytning, men i dag er øyriket et yndet sted for ferie og fritid for folk i hele regionen, og vi padler forbi den ene hytta etter den andre.

Når vi først er på eventyr, må vi også på oppdagelsesferd ut til Kråko, av mange sett på som et av Vestlandets fineste sjøhytteområder. Fra stranden på nordsiden av Smedaholmen padler vi sørvestover, gjennom trange sund og langs vestsiden av Stora Eldøy. I Hundsryggsundet tar vi sørvestover mot Kråko og inn kanalen som kalles Port Steingard.

Jeg lar meg begeistre over landskapet, og samtidig forundre. Der jeg trodde vi kom til øde, folketomme øyer, møter vi en levende skjærgård med storstilt hytteutbygging. Heldigvis er strandsonen delvis bevart.

Vi finner fine steder vi kan gå i land, og sikrer oss til og med god drikke til lørdagskveldens grillmåltid fra Fitjars eget mikrobryggeri ELØ (En Liten Øl), med ølutsalg og en liten kafe.

LES OGSÅ: Seks fine stier ved kysten

PÅ EVENTYR. Søndags morgen blir jeg liggende og fundere litt over livets forunderlige veier. Jeg trekker ned glidelåsen i soveposen, kjenner lett vind i håret og kaster meg i sjøen med et gledeshyl.

Spenningen i kroppen har sluppet taket, dette går absolutt helt fint. Å dra på fellestur er en bra måte å dele erfaringer, og lære mer om tur med kajakk.

Morgenbad. Morgenkaffe. Rykende varm og smakfull. Måkeskrik og frokost med egg og bacon og rause skiver med smør.

Vi har hele dagen til å utforske Fitjarøyane. Et sted vi vet vi kommer tilbake til, for her er det mange flere øyer og skjær enn vi rekker å padle innom den tiden vi har til rådighet.