Fascinert av livet i fjæra

Audun Rikardsen, naturfotograf og professor i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø

– Som barn dro jeg på skattejakt i tidevannssonen og i bekker og dammer med min mors strømpebukser som hov. De var perfekte til å fange forskjellige dyr og insekter som jeg gjerne samlet i store stamper eller et akvarium jeg hadde hjemme i en utebod. I dag er det mulig å kjøpe hov, liten lupe, bøtte og bøker om livet i fjæra på nett, forteller Audun Rikardsen, biologen som også er verdenskjent naturfotograf med unike undervannsbilder.

– Det var mellom fjæresteinene biologen i meg ble unnfanget. Det finnes så mye liv, så mye å være nysgjerrig på i fjæra. Min anbefaling er å ta med barna hit, og la dem i sitt eget tempo oppdage alt som er mellom stein, tang og sand. Jeg tar med studentene mine, og ser at de, som jeg, blir fascinert av alt de ser og finner.

Rikardsen vokste opp i fjæra, i Steigen i Nordland.

– I perioder nesten bodde jeg i tidevannsbelte, der jeg snudde hver stein og plukket krabber, tangsprell og marflo, laget saltvannsakvarium og lot meg fascinere av alt livet, alt som var levende. Og så elsket jeg fuglene jeg så der, på havet og på landjorda.

Les og bli inspirert

Sammen med dattera på fem år er Audun ofte på oppdagelsesjakt i fjæra. Når de ikke er på tur, sitter de gjerne hjemme og blir inspirert.

– Jeg har vært med på å skrive et par barnebøker hvor tanken er å skape engasjement hos barn for dyrelivet rundt oss, en fortelling om en strandkrabbe og en om Villaksen Salomon. Disse og andre tilsvarende bøker bidrar til levende fortellinger som skaper undring og interesse hos barn, og også gjerne foreldrene. I tillegg er det en del fine TV-serier barn og voksne kan se sammen. Villmarksbarna, Ugler i mosen, Planetpatruljen og Kråkeklubben er morsomme og lærerike, og fine utgangspunkt for samtaler og eventyr i fjæra og ellers i naturen. Det er viktig, og fint, med litteratur og underholdning som handler om natur, det gir ungene bevissthet om viktigheten av å ta vare på og være i naturen.

Barna og ungdomsgenerasjonen skal jo arve kloden. Jeg har inntrykk at denne generasjonen allerede er mer kunnskapsrik og bevisst om evnet enn det min generasjon noen gang var. Kunnskap og interesse for naturen må inn med morsmelka.

– Hvor er det mest spennende området?

– Vi finner ofte veldig mye dyr i det vi kaller tidevannsonen, det vil si sonen mellom høyvann og lavvann. Denne sonen varierer i størrelse og er gjerne størst i Nord-Norge. Mest dyreliv finner vi helt nederst i fjæra, og så særlig i små dammer og sprekker som ligger på land når det er fjære sjø. Her er det så mye spennende å finne. Det beste er hardbunns-fjæra hvor det finnes større steiner som ikke bølgene beveger på, tang og sprekker og dammer, her finner mange dyr et eget levested. Det kan være krabber, sjøstjerner, fisk, og andre spennende små og store dyr. Disse dyrene må kunne tåle både å tørrlegges, få ferskvann over seg, sol, og frost og mere til. Dyrene i fjæra er derfor noen skikkelige tøffinger som tåler mye!

– Hvorfor skal vi søke til kysten?

– Går du i fjæra opplever du mye dyreliv på små områder, og på kort tid er det mulig å oppleve mang forskjellige arter. For foreldre er det en gavepakke, for her er det mye morsomt å gjøre med liten innsats. Fugl, fisk, krabber. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men kystsonen har magisk tiltrekning på meg, med høy himmel, frisk luft og mye horisont. Når jeg er i innlandet, går det ikke lang tid før jeg lengter til havet.

LES OGSÅ: Gå på fjæreslang

«Kystsonen har magisk tiltrekning på meg, med høy himmel, frisk luft og mye horisont.»
Professor og fotograf Audun Rikardsen

Rom for langsomme oppdagelser

Amy Lightfoot, statsstipendiat og kunstner, bosatt på Hitra

– Mennesker i Norge har bodd ved sjøen i minst 13 000 år, sannsynligvis mye lenger. Generasjoners erfaringer med havet som livsgrunnlag skulle tilsi at mange har et helt naturlig forhold til strandsonen og sjøen. Med økt urbanisering er det ikke slik i dag. Dette bør vi gjøre noe med. Dagens barn lever i en tidsklemme av «organiserte» tilbud av alle slag. Om det er noe de trenger er det et fristed til å utforske dette som har fascinerte mennesker i alle aldrer til alle tider, strandsonen. Tidevannet, det store verdensuret påvirket av månen, endrer landskapet fra time til time, dag til dag, måned til måned. Det gir rom for langsomme oppdagelser og øyeblikkets begeistring. Interessen for livet i strandsone og havet er iboende hos oss mennesker. Om vi tar tiden til hjelp, kan voksne og barn i alle aldre oppdage noe nytt, både om seg selv og omgivelsene i eget tempo. Det dreier seg om tid til å bruke alle sansene.

Bagasje fra Cape Cod

For 40 år siden kom Amy Lighfoot til Norge som forsker. Hun bosatte seg ved Trøndelagskysten.

– Med i «bagasjen» hadde jeg barndomsminner fra somrene på Cape Cod og i delstaten Maine, begge på atlanterhavskysten av USA. Sommerferier med oseaner av tid til å utforske moloer, sandstrender, små tidevannsdemninger med undervannsskog i miniatyr, snegler, krabber og andre skalldyr og noen ganger levninger etter døde fugler eller fisk. Hvert år var det stort vemod forbundet med å forlate lyset, varm solgangsbris, lyden av søvndyssende bølgeslag, lukten av salt sjø og fornemmelsen av at dagene var uendelig lange. Opplevelser i barndommen har påvirket meg for livet. Med bevisste barndomsminner da jeg ble bofast ved norskekysten, var det noe «kjent». Lyder, lukter, og mange av skapninger i fjæra var de samme. Det ga trygghet og gjensynsglede.

Som antropolog, biolog og kunstner formidler Amy at kysten ikke bare er opphavet til alt liv på jorden, det er fremtidens arvegods. For oss mennesker og alle våre medskapninger.

–Varsom, varsom, varsom skal vi være i disse områdene. Det er fort gjort å tenke at havet er uendelig. Dessverre er mennesker tunglærte når vi blir konfrontert med informasjon som beviser det motsatte.

For snart nesten 70 år siden skrev den verdenskjente biologen Rachel Carson boken The Edge of the Sea (Ved Havet), hvor hun kartla i detalj det mangfoldige liv i fjæra på atlanterhavskysten av USA. Boken er dessverre aldri oversatt til norsk. I forordet skriver Carson:

When we go down to the low-tid line, we enter a world that is as old as the earth itself- the primeval meeting place of the elements of earth and water, a place of compromise and conflict and eternal change. For us as living creatures it has special meaning as an area in or near which some entity that could be distinguished as Life first drifted in shallow waters, reproducing, evolving, yielding that endlessly varying stream of living things that has surged through time and space to occupy the earth.

Budskapet er sterkt og ikke til å misforstå. Livet oppsto i havet og strandsonen. Av den grunn skal vi trø varsomt, sier Amy.

Med hodet under vann

Pia Ve Dahlen, marinbiolog, gründer og talskvinne for havet

– Stikk hodet i vannet, åpne øynene og ta deg tid til å se alt som lever der. Under bryggene våre, rett under vannflaten, er et egne univers som er så spennende at jeg aldri blir lei av å under meg, sier Pia Ve Dahlen.

Hun utfordrer voksne til aldri å si æsj, ekkelt eller nei til barn som vil prøve seg i fjæra, som vil åpne blåskjell og se hva som er inni, tygge på en tangklase eller stryke over ryggen til et sjøpinnsvin.

– Jeg vokste opp ved kysten i Sarpsborg og hadde et paradis ved kysten der hele familien samlet seg om sommeren, onkler og tanter og søskenbarn. Vi var mer over enn under vann, og oppdaget at reker kan rense tærne dine og at fisk er nysgjerrige, sier hun entusiastisk.

– Hva skal til for å komme i gang med utforskingen?

– Mange av oss haster i det vi gjør, men for å virkelig ta inn over deg livet i og ved sjøen må du bruke tid. Og ikke minst vende øynene til å se, og ta inn over deg hva du ser. Da vil du oppdage dyreplankton – grunnlaget for alt livet langs kysten. Kanskje ser du at rur, det alle er så redde for å tråkke på, har en liten hånd som leter rundt etter mat. Åh, det er så mye morsomt å se. Da jeg jobbet som leirskolelærer slappet jeg av etter en uke med elever rett og slett med å se på rur.

– For mange er havet skummelt, stort og svart, endeløst. Hva tenker du om det?

– Vi har så mye fint rett utenfor kysten vår. Koraller, svamper, selvlysende maneter og nakensnegler med solcellepanel på ryggen. Tenk så mye som finnes der nede. Havet er kilden til liv, og vi må se på oss selv som turister når vi besøker det og områdene knyttet til kysten. Bry deg, engasjer deg. Kysten er vår arv, og da er det også opp til oss alle år bruke allemannsretten, være der og ta vare på disse uendelig vakre habitatene.

LES OGSÅ: Helge Johnsen vokste opp på Kråkenes fyr

«Stikk hodet i vannet, åpne øynene og ta deg tid til å se alt som lever der.»
Pia Ve Dahlen, marinbiolog

Pias tips til noen dager ved kysten

> Stikk hodet i vannet, bruk gjerne en dykkermaske, og la deg fascinere av alt du ser.

> Les dere opp og se etter de morsomme dyrene med historier, som børstemarken.

> Smak på tang og tare, skjell og snegler, men plukk aldri med deg mer enn du skal spise og alltid la det være igjen godt over halvparten på plukkestedet.

> Adopter en strand eller kyststripe, og ta vare på den gjennom å plukke søppel og følge med.

Helt nye utfordringer

Anna Nes, nyvalgt leder av DNT ung

– Kysten byr på så mange nye utfordringer! Jeg syns det enkle er det aller beste. Bruker gjerne det jeg finner og opplever, eller klatrer opp på en stein og bruker den som et stupebrett. Det er når man finner glede i de små tingene i naturen at man også fatter interesse for de problemene som truer kysten, sier Anna Nes.

Hun er nyvalgt leder av DNT ung, og har mye å jobbe med for å engasjere ungdom og barn for mer aktivitet i strandsonen og langs kysten. Selv vokste hun opp i en familie med fjellgeiter, og var mye på tur i innlandet

– Å fiske krabbe nede ved fjorden da jeg gikk på barneskolen gav store inntrykk, i likhet med å padle kano ut til en øy for å overnatte der. Det var enkle oppgaver, men ga stor mestringsfølelse. En helt ny verden med nye utfordringer og et helt nytt element åpnet seg, forteller Anna. Hun mener at kysten er en arena som gir helt andre utfordringer og gleder enn man får på fjellet.

– Plutselig åpner det seg for å padle kano mellom øyer i fjorden, bade fra langstrakte strender, oppdage nye fisk man kan fiske og se en horisont som ingen ende tar.

LES OGSÅ: Seks padlehytter til "bucketlista"

Havet er natur

Mats Grimsæth, naturfotograf, eventyrer, seiler og foredragsholder

– Jeg elsker livet på havet, og er over snittet glad i utfordringer når det er vær og vind, slik det ofte er langs kysten. Mange sier at havet og kystsonen ikke er for dem, men det er verdt å prøve. Det er verdt å søke seg til stranda, gå langs kysten og kjenne på den roen som kan oppstå under høy himmel, og med vid horisont, sier Mats Grimsæth. Han er for tiden på Smøla på Nordmøre. Der er han med på å klargjøre båten Villa for seilas opp til Svalbard. Mats skal være guide og lettmatros.

– Havet og livet til sjøs har alltid vært en viktig del av meg. Noen uker etter at jeg ble født stroppet pappa meg fast i cockpiten på seilbåten vår, og siden har jeg på en måte vært på sjøen. Jeg vil anbefale alle som ikke har noe forhold til hav og kyst om å oppsøke det, råder Mats, før han legger til:

– Man snakker om å gå inn i naturen, og viser til fjellet og skogen. Men havet er natur. Oppsøk havet, lukt det.

– Hva skal man se etter?

– Gjør det helt enkelt. Gi deg selv en oppgave som å samle søppel. Da tar du med en pose, tar på hansker og drar ut. Og hva du kan finne! I tillegg til alt som reker i land av plast i alle slags varianter, finner du kanskje flaskepost eller hårsjampo fra Kina.

– Hva opplever du å finne ved havet?

– Det er en så stor del av meg. Og her ute på Veiholmen ved Smøla kjenner jeg på storheten. Det er hav på alle kanter. Dra ut og oppsøk det, og du vil forstå hva jeg snakker om.

Lytter til havet og fuglene

Nina Jensen, leder av forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean, marinbiolog.

­– I barndommen min var det å tilbringe fritiden min ved havet og i strandsonen et perfekt fristed fra hverdagen. Det å kunne oppdage alt det spennende som lever under havoverflaten, en verden som er fullstendig annerledes enn den vi beveger oss i til daglig, var som å gli inn i et stort skattkammer. Det var dette som trigget interessen til å bli marinbiolog og som har ført meg dit jeg er i dag. Det var særlig det å fiske krabber og svømme rundt i tang og tare på jakt etter spennende skapninger som var det store høydepunktet, forteller Nina Jensen.

Den tidligere generalsekretæren i WWF leder nå forsknings- og ekspedisjonsskipet REV ocean. Det skal blant annet fjerne plast som flyter i havet.

– Hvordan vekke interessen til barna for kysten?

– Den beste måten å vekke engasjementet på er å la dem tilbringe tid der. Lag eller kjøp en fiskestang, gi dem en dykkermaske, les sammen i en bok om liv i kystsonen og se hvor mange av artene dere kan finne, lytt til de flott lydene fra sjøfuglene våre og gjett hvem de er, let nede i tang og tare etter blåskjell, krabber, tanglopper og nakensnegler.

– Hvorfor skal vi søke oss til kysten?

– Alt liv på jorden oppsto i havet, og vi mennesker har derfor en helt naturlig dragning mot både havet og kysten. Havet gir oss ro, sjelefred og inspirasjon. Det er rett og slett ikke noe bedre sted å være, sier Jensen.

Hun anmoder alle som ferdes i strandsonen og ved kysten om å fare varsomt.

– Vi skal respektere havet og ta vare på det. Det betyr at vi ikke skal putte noe i det som ikke hører naturlig hjemme der og høste av det med varsomhet. Hvis du finner søppel komme takk til fiskeredskaper eller andre ting som kan skade både mennesker og dyr i kystsonen er det fint om du rapporterer det inn, eller aller helst tar det med deg og sørger for at det blir kastet forsvarlig. Hvis du ser noen spennende arter i strandsonen, kan dette gjerne registreres inn på artsobservasjoner.no.

Vil hylle kystnaturen og -kulturen

Anne Mari Planke, fagsjef friluftsliv i DNT

– For min del er kombinasjonen fjell, fjord og robåt helt uslåelig. Et par somre gikk vi både Aurlandsdalen og Utladalen, og lånte robåt og rodde ut Aurlandsfjorden og til Nærøyfjorden. Altså, finnes det noe mer magisk å gjøre her på kloden? Det er snakk om tre–firedagers turer, med de beste opplevelsene mellom himmel og hav, sier Anne Mari Planke.

I mange år har hun vært en slags kystens talskvinne i DNT, og jobbet for at mer av foreningens fokus skal rettes mot kysten, havet, fjæra, strandsonen og fjordene våre.

– Hvorfor skal DNT vende blikket mot kysten?

– I over 150 år har DNT tilrettelagt for friluftsliv i fjellet. Nå er det på høy tid at vi satser mer på kysten, og på å tilrettelegge der folk bor og lever sine liv. Det er like mange perler og muligheter langs kysten som i fjellet, vi har bare ikke tatt det riktig inn over oss

– Norsk identitet har i stor grad blitt bygget opp rundt innlandskulturen, mens kystkulturen lenge stod i bakevja. Men det er kysten i Norge som egentlig er unik. Fjell og daler finnes overalt, men en kyst som vår – med fjorder, øyer, skjærgård, fjell som stuper i havet, strender og rike kystsamfunn – det er helt spesielt. Den er tilgjengelig for alle, uansett hvilken alder og fysisk form du er i. Også det å være på og i sjøen, er oppnåelig for de aller fleste.

LES OGSÅ: DNT vil styrke merkingen av kyststier

«I over 150 år har DNT tilrettelagt for friluftsliv i fjellet. Nå er det på høy tid at vi satser mer på kysten, og på å tilrettelegge der folk bor og lever sine liv.»
Anne Mari Planke, fagsjef friluftsliv i DNT

Anne Mari Planke kan raskt snakke seg varm om kystfriluftsliv, og en kystnatur og -kulturarv det er viktig å ta vare på.

– I stedet for at kysten nedbygges og privatiseres må vi ta vare på og tilgjengelig gjøre det som er igjen slik at alle får god tilgang. Det er mange som har hatt tilgang til private hytter langs kysten, men nå bygger vi opp et kollektivt og tilgjengelig friluftsliv for flest mulig, sier Planke. og legger til:

– I sommer utfordrer jeg, på vegne av DNT, alle friluftsfolk til å oppsøke sine kystområder og utforske stier og steder de ikke har vært tidligere.