Fjæreslang
I strandsonen kan du spise nesten alt som lever. Og tro det eller ei, det meste som vokser og kravler i fjæra, smaker godt.
Publisert
Sist oppdatert
Norskekysten er et røft møte mellom land og hav, lys og vær. Landskapet er omskiftelig, naturen produktiv og variert. I dette gavmilde rommet ligger fjæra. Den er ulik fra nord til sør, men byr overalt opp til lek, undring, aktivitet og avslapning. Og til høsting av deilige delikatesser.
LOKKER HELE LIVET
Fjæra har en magisk dragning fra vi tar våre første skritt. Der kan vi plaske, vasse og gå på skattejakt. Her vekkes fantasien og gir liv til eventyrene.
Blåskjell er «hest», kuskjell «ku», butt sandskjell «gris», hjerteskjell er «sau». Som i det virkelige liv kan hele buskapen spises. For eldre barn er krabber og kreps mer spennende – dem bør du aldri vokse fra. Strandkrabber er gode å grille, men egner seg også supert som basis for kraft til supper og gryter.
Utålmodige sjeler går ikke lei i fjæra. Tanglus, tangsprell og trollhummer drar tenåringen videre. Forunderlig liv i dammer, sand, under stein og tang.
Trenger du å slappe av, blir du lett lyrisk i lyden av havet i ei lun grop. Overrask ved å smake på vekstene rundt; østersurt, skjørbuksurt, gåsemure og melde.
Fjæra gir pusterom og minner for livet, men også planter som krydrer salaten.
De fleste smakene i fjæra er best om våren, men du kan høste godsaker der hele året. Fra hånd til munn, middag på direkten, eller ta med hjem.
HENGSLET SAMMEN
Skjell (muslinger) er skapninger med to skall hengslet sammen. Ulike sorter trives på ulike steder, og noen er lettere å finne enn andre.
Nederst i fjæra, på steinbunn, lever o-skjell, mens blåskjell er lenger oppe. Hjerteskjell og sandskjell lever på sandbunn, noen ganger også knivskjell. Spis bare skjell som er levende når du putter dem i gryta. Det ser du ved at de er lukket, eller lukker seg når du berører dem. Etter damping skal friske skjell ha åpnet seg. Spis bare dem.
Skjell kan være giftige deler av året fordi de kan spise giftige alger, og derfor er det alltid viktig å ha sjekket blåskjellvarselet.
Last ned Mattilsynets app «blåskjell» med blåskjellvarsel for hele Norge. Zoom inn på ditt område i kartet, sjekk varselet og unngå å spise fangst fra fjæra i perioder med «røde skjell». Samme informasjon finnes på matportalen.no under fanen «Verktøy». Varslet gjelder også for de andre skjellene.
HUSET PÅ TOPPEN
Alle snegler er bløtdyr som kan leve på land, i ferskvann og havet. Noen bærer huset på toppen, andre har forlatt det. Sneglene spiser planter og alger som vokser på planter og bunn. De lever ikke av frittflytende alger, som av og til er giftige. Derfor er de spiselige hele året.
Strandsnegler finner du overalt i fjæra; i dammer, på tang, stein og strand. Albueskjellet bor på berg, og er faktisk også en snegl selv om navnet villeder.
FULL AV SMAK
Tang og tare er de store plantene i havet. Lite har større potensiale som framtidig menneskemat, så her er det bare å øve seg! I fjæra vokser tang; saue-, grise-, kaur-, blære- og sagtang. Dypere, og litt lenger ut, finner vi tare; finger-, stor-, bu- og sukkertare. Ingen av dem er giftige, så smak i vei! Tang og tare er spekket med gode næringsstoffer for spreke turkropper, blant annet Omega-3. Alger er naturens egen blodtrykksmedisin.
Med lite natrium, men mye kalium fungerer de ypperlig som smaksforsterker. Flak av tørket tare gir umamismak i supper, sauser og gryter.
Vil du unngå salt, kan du «salte» med tang eller tare.
Plukk med hjem, tørk, knus og lagre på tørt sted. Taren tørker raskt på klessnora, i åpen stekeovn, eller på brett i mattørker.
Tang er best i supper, men prøv deg fram med mengde og form. Tare har bredt bruksområde. Den kan brukes som chips, og til innpakning av fisk og sjømat.
Rundt maten blir taren en spiselig, smaksforsterkende og miljøvennlig folie. Du kan pakke inn fisk i tare, eller steke i panne eller ovn og lage tangchips. Her gjelder det å bruke fantasien. Både voksne og barn får underholdning når tang og tare varmes.
Følg med: Ved oppkok skifter de plutselig farge fra brun til grønn! Like under lavvann finner du sukker-, bu- og fingertare. På større dyp stortare. Skal du høste uten å dykke, må du sanke på fjære sjø. Sjekk når det er fjære der du er på nettstedet kartverket.no/sehavniva/. Flytebrygger uten mye båttrafikk kan også være et godt sted å lete. Du kan høste tare med hendene, men det er praktisk med rake, ljå eller kniv om du vil ha mye. Taren er best om våren, når den er glatt og fin og det ikke vokser for mye på den.
SMAKEN AV HAV
Det meste i flomålet er spiselig, så her er det mulig å fråtse i råvarer. Sjekk alltid blåskjellvarsel før dere spiser skjell og snegler fra fjæra, og høst bare der vann og bunn ikke er forurenset.
BLÅSKJELL (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien og nært beslektet med o-skjellet. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de er lyseblå og hvite på innsiden. Den beste matstørrelsen er 4–7 cm. De gyter om våren, da de er best. Blåskjell brukes til mat og agn.
HJERTESKJELL (Cardiidae) er en familie av muslinger. De har sterkt utbuede, hjerteformede skall med tydelige ribber. Hjerteskjell er godt hele året, men best på vinteren. Skjellene gyter om sommeren og blir da mindre kjøttfulle. Hjerteskjell smaker søtt og mildt, med fin konsistens.
STRANDSNEGL (Littorina) er en slekt med små, marine snegler. Vanlig eller stor strandsnegl og butt strandsnegl er vanligst i Norge. Alle har glatte hus. De første har hus med spiss i enden, mens butt strandsnegl har avrundet topp. De opptrer i brune, røde og gule nyanser. Alle kan spises.
ALBUESNEGLER er ofte kalt albuskjell eller hatteskjell (Patellidae). De er en familie med forgjellesnegler med et lavt, kjegleformet skall. Når det flør, vandrer albueskjellet rundt for å spise, men vender alltid tilbake til akkurat samme sted når sjøen faller. Her passer huset perfekt. Løsnes med et lite spark, eller forsiktig med en tynn kniv.
TO FINE OPPSKRIFTER FOR EN DAG I FJÆRA
DAMPA SNEGLER OG ALBUESKJELL
DU TRENGER:
Ca. 20 snegler (strandsnegl og albueskjell)
Sjøvann som dekker bunnen i panna
2 ss smør
2 fedd hvitløk
¼ sitron (Evt. ½dl hvitvin)
Litt persille, eller urter fra fjæra, f.eks. gåsemure.
SLIK GJØR DU:
❱ Skyll sneglene. La ligge i rent sjøvann til de dampes.
❱ Dekk bunnen med sjøvann.
❱ Hell strandsneglene oppi og plasser albueskjellene med skallet ned og «foten» opp. Varm 1-2 min under lokk, til de slipper skallet. Varmes de for lenge kan de bli seige.
❱ Pirk strandsneglene ut med en nål.
❱ Nyt naturell, eller tilsett smør, hvitløk og hvitvin/sitron under damping om du vil ha mer smak. Legg en klatt smør, en skive hvitløk og en bit sitron på hvert albueskjell.
