Hyttene i havgapet

Vi får telefoner og bestillinger hver eneste dag av folk som vil booke overnatting på de nye Flokehyttene, sier prosjektleder Rolf Svendsen i Haugesund Turistforening (HT). Han går med lange skritt utover mot havet. Akkurat her, ved Ryvarden kulturfyr i Sveio kommune, tar et spesielt hytteprosjekt form; fem små, moderne hytter rett på svaberget.

Se video fra Flokehyttene:

– Alle som spør, får det samme svaret: Så snart hyttene er ferdige og klare til bruk, må de bookes via nett, sier Rolf og humrer. Stien han følger, går over i lave gangbroer som binder hyttene sammen. 

– Ikke rart folk er nysgjerrige. Flokehyttene er jo et helt nytt konsept.

Et vilt sted ved havet

La oss introdusere Ryvarden fyr, for å forstå hvorfor HT bygger akkurat her. Det er et bedragersk vakkert sted som har doktorgrad i regn, nordavind, bølger og storm, eller dritvêr, som det enkelt kan oppsummeres som. Allikevel et yndet turmål for familier, kjærestepar, folk med og uten gåstol, joggere og vennegjenger – alle som leser yr.no med nysgjerrig blikk.

Annonse:

I år 869 seilte vikingen Floke Vilgerdsson herfra da han skulle finne Island. I Game Of Thrones-stil tok han med seg tre ravner for å finne veien, og ble derfor kalt Ravnfloke. Han bygget Flokevarden, som var et kjent navigeringsmerke. Den står her ennå. Riktignok i gjenoppbygget versjon. Vikingene er borte, men den ville naturen er her fortsatt.  

 

Har du skikkelig flaks, kommer du kanskje hit en solskinnsdag om sommeren. Da kan sjøen ligge stille som en andedam, og den blå flaten ser ut som farget glass. Måkene henger på himmelen, som var de laget av papir. Og det kan være lett å la seg lure når dette stedet viser seg fra sin beste side og både vaflene og kaffen fra kafeen på kulturfyret smaker himmelsk. Men kommer du i september, oktober, november, desember eller januar, eller kanskje til og med februar, mars og april, kan vinden være så kraftig at selv voksne folk sliter med å stå oppreist. Dønninger og frådende, hvite brottsjøer slår langt inn over land. Dette havet er ikke et sted hvor du bader. Det er et sted hvor du drukner. 

Dramatisk og folkekjært

For turgåere på Haugalandet er det nesten umulig å ha et likegyldig forhold til Ryvarden. Alle lokale som går her, har minst to følelser i kroppen når de ser fyret og fyrboligen som ser ut som strandete hvite seil, mot grått fjell og tung sjø. Det særdeles værharde havstrekket Slettå ligger rett ut fra Ryvarden. Vilt nok til at skip gjerne har en ekstra mann på broen. Fryktinngytende selv på en midtsommerdag, og fritidsbåter går gjerne distansen i konvoi med Redningselskapet i front.

En kullsvart og stormfull novemberkveld i 1999 gikk hurtigbåten Sleipner på grunn ved skjæret Store Bloksen og sank etter 29 minutter. 16 mennesker omkom den kvelden, 69 mennesker ble reddet. 

Og så er det selvsagt Vamp. Det folkekjære bandet spilte inn et helt album her. Noen ganger kan det høres ut som det gjemmer seg klassiske Vamp-toner i vinden, eller er det omvendt? Ryvarden-vind i Vamps musikk? 

Grusveien som fører deg ut til Ryvarden og Flokehyttene, ruller først gjennom et frodig og kupert kulturlandskap med beitemarker og mosegrodde steingarder, men etter hvert går du inn i en ny topografi hvor kun mose, einer og lyng klorer seg fast til de grå og glatte svabergene. Dette er vinden, regnet og havets terreng. Alt som vil overleve her, må tåle salt og kronisk motvind. 

Brownie-metafor og fem HYTTER

Roald Bø er arkitekten bak Flokehyttene. Han har svart trenchcoat og høyhalset genser, mørke bukser, langt hår og en stor pulsklokke som såvidt kan skimtes under jakkeermet. Og et varmt smil. Han er også styremedlem i HT.  

– Se for deg at du baker brownies og bare hiver røren i kakeformen og slenger den i ovnen. Da blir kaken tykkest på midten og tynnest ute ved kanten, forteller Roald metaforisk. 

– Når den stekes, blir den svidd og krakelert og det åpner seg sprekker, akkurat slik som i landskapet her.  De sprekkene går oppover, og før de når toppen av svabergene, tenkte vi at akkurat her var det fint å plassere disse hyttene, inne i landskapet og så langt ute som mulig, forteller Roald og skaper ikke bare appetitt på overstekt sjokoladekake, men også nysgjerrighet. Sammen med Rolf fører han oss inn i den ene av fem hytter.

Formen på hytta sender assosiasjoner til noe futuristisk. Kanskje Star Wars og Darth Vaders hjelm, eller en kortvokst versjon av de terrenggående stridsfartøyene AT-AT, som plutselig har stoppet her, like før sjøkanten.

– Hvis du ser her så går det et drag i landskapet. Her har vi kilt hytta inn blant formasjonen og senket den, sier Roald og peker.

Det grove fjellet er først nakent, men noen meter utenfor hytta vokser det opp både lyng, mose og noen modige vekster hist og her. Inne i hytta forsvinner all lyd av vind og vær. Det lukter trevirke, isolasjon og godt snekkerarbeid. 

– Litt av poenget er å bygge så skånsomt i landskapet som overhodet mulig, fortsetter han og peker mot det åpenbare: vinduene. 

Med en bredde på 5,2 meter og vekt på cirka ett tonn fungerer de som verdens mest naturlige flatskjerm i widescreenformat. Her har du både orkesterplass og panoramautsikt over alt som skjer på havet. 

 

Naturens treenighet

– Trekantformen ble valgt fordi du vil føle deg innestengt i et smalt bygg, for eksempel i en container. Derfor var tanken at ved å komme til et smalt bygg som gjør lite av seg i landskapet, så åpner heller bygget seg opp når du kommer inn, sier Roald.  

– Når du går inn i en katedral i Roma går du først inn dørene, deretter inn i våpenhuset og til slutt inn i hovedrommet. I Flokehyttene skal du gå inn den lille døren og så skal landskapet åpne seg gjennom utsikten du får, forklarer han videre. 

Både religiøse og ateister kan nok fort enes om at utsikten er guddommelig. Panoramavinduet er montert skrått, slik at glasset henger utover i ti graders vinkel.

– Vi ville unngå lysforurensing når du sitter inne etter mørkets frembrudd, og vi ville unngå at refleksjoner av sola skulle være skjemmende på sjøen. Nå vil vinduene speile havet.

Hyttefeber i strandsonen

Presset på norsk natur kommer fra alle kanter. Hyttemarkedet og nordmenns drøm om egne hytter spiser seg inn på både fjell og fjord. Både ved tregrensen og i strandsonen er problemstillingen den samme. Hytte for hytte må stadig vill natur vike for små og store bygg. I kjølvannet av koronakrisen har salg av fritidseiendommer fått nok et løft.

– Er det rett at DNT skal bygge mer, også i strandsonen? 

– Det er et viktig spørsmål. Vårt sterkeste argument er at alle har glede av hyttene våre. Det er ikke privatpersoner, men fellesskapet gjennom alle medlemmene i DNT som får tilgang til disse hyttene, sier Rolf.

Han forteller at dèt var et sentralt argument for dispensasjonen som fylket måtte gi før byggeprosjektet ble godkjent. 

– Hyttene er bygget med minimale naturinngrep. Det hadde vært dominerende i landskapet om vi hadde bygget stort. Hvis storsamfunnet om 100 år finner ut at de ikke vil ha disse hyttene, så kan de skjære av stolpene og frakte dem bort, sier Roald. 

Det nye kystfriluftslivet

Og Flokehyttene frir til det nye friluftslivet, reiselivet og påvirkerne på Instagram.

– Du er nær sivilisasjonen og allikevel i vill og vakker natur, i en koselig hyttedrøm i malmfuru og glass hvor strandsoneproblematikk er long gone og du kan leke hytteeier det neste døgnet, en plass du rømmer til for å koble ut, logge av, tenke fritt og bare se og se og se – på havet, sier Roald.  

– Vi har planer om å lage stier og få merket en rundløype hvor du går opp til alle de små toppene i området. Det utgjør faktisk en dagstur, forteller Rolf.

HT jobber også med nye turmål i området. De skal være spesielt tilpasset barnefamilier.

– Om det er en hule du kan raste i eller en skjermet vik hvor du kan bade, så er målet at man har en utflukt som aktiviserer. For mange er det mer enn nok å komme å gå hit, være i hyttene og nyte utsikten, sier Rolf.

Fra fjell til fjære

Fra å være fjellorientert turistforening med et nett av hytter i Etnefjellene, blir HT nå mer kystorientert. Med hytter ved Skudeneshavn, på Vibrandsøy og Utsira, og nå Flokehyttene på Ryvarden fyr, blir tilbudet mer allsidig – og kortreist. 

– Vi skal vedta ny kystsatsing på neste landsmøte i DNT, og våre kysthytter er helt i tråd med det DNT jobber mot, sier Rolf.

– Det er bare to kilometer ut her, for mange er det langt nok. Dermed er også Flokehyttene et lavterskeltilbud, skyter Roald Bø inn. 

Rolf forteller at han var her ute forrige mandag for å hente en tilhenger med avfall og passerte et eldre ektepar som var på vei ut. På vei tilbake stoppet de Rolf og lurte på om de kunne sitte på det siste stykket. 

– De begynte å bli trøtte i beina og fikk haik tilbake. På vei ut av bilen foreslo jeg at de kunne jo ta turen en annen gang, og kanskje overnatte på hyttene nå som de var kjent. Da repliserte ekteparet: Vi er 93 år, begge to, så det spørs, forteller han og humrer.