Områdeguide

HELT PÅ VIDDA: Rast på etappen mellom Stigstuv og Rauhelleren på Hardangervidda.
HELT PÅ VIDDA: Rast på etappen mellom Stigstuv og Rauhelleren på Hardangervidda.

Hardangervidda

Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Her er det store, flate vidder, fiskemuligheter i massevis, rikt dyre- og planteliv og spektakulære fosser.

Publisert   Sist oppdatert

Frodig høyfjell med store variasjoner

Selv om viddenaturen er det dominerende trekket i Hardangerviddas furede ansikt, byr den på store variasjoner.

Vestre del av Hardangervidda er kupert, med mange spennende daler, og en av Norges største breer, Hardangerjøkulen, ruver i nordvest.

Hårteigen (1690 m.o.h.) er selve veiviseren på Hardangervidda. Dens karakteristiske, høyreiste form ser du i synsranden nesten uansett hvor du går, selv om Sandfloegga i sør rager noen meter høyere.

Mellom Haukelifjell i sør, Sørfjorden i vest, Finse og Bergensbanen i nord og Numedal og Rjukan i øst finnes det i dag ca. 100 forskjellige fuglearter og 21 forskjellige dyrearter. Ikke minst gjør Europas største villreinstamme inntrykk på alle som er så heldige å møte bølgende villreinflokker på turen over Hardangervidda.

Vidda har svært mange fjellplanter, spesielt på vestvidda der det er mer nedbør og jevnere temperatur.

Jakt, fiske og multer

Noe av det samme som lokker oss til fjells i dag har trukket fangstfolk og turister til området i generasjoner. De store viddene med fiskemulighetene og dyrelivet var «matfatet» til forfedrene våre.

Fremdeles trekkes fjellvandrere med telt og fiskestang til vassdragene og de mange fiskerike vannene. Her er fjellørreten stor og fin, men husk fiskekort. Flere av de store vannene på Hardangervidda er regulert.

På Hardangervidda jaktes det hovedsakelig på rype og rein.

I midten av august (sånn omtrent) er multene modne.

Skiturer og kiting

Hardangervidda byr på store natur- og friluftsopplevelser hele året, men naturkreftene kan være voldsomme vinterstid. Riksvei 7 kan være stengt, eller kun åpen for kolonnekjøring, noen dager i løpet av vinteren.

Langs riksveien fra vest til øst ligger Liseth Pensjonat, Dyranut, Halne fjellstugu, Fagerheim fjellstugu og Haugastøl 1000 m.o.h. Disse overnattingsstedene er ypperlige startsteder for skiturer. Haugastøl og Dyranut er også populære startsteder for kitere. Det samme er Haukeliseter Fjellstue ved E134.

Fra påske er det også et omfattende kvistet løypenett på Hardangervidda. Noen ruter kvistes til vinterferien.

Fra hytte til hytte på vidda

Sommersti-nettet med varder og røde T-er er stort og variert på Hardangervidda. Også standarden på hyttene er variert. Her finnes alt fra enkle steinbuer til store betjente turisthytter med treretters middag. Du finner dem på ut.no/hytte.

Den Norske Turistforenings aller første hytte var Krokan ved Rjukanfoss. Husmannsplassen ble overtatt i Turistforeningens stiftelsesår 1868 og åpnet som turisthytte i 1871. Turistforeningens første hytte oppe på selve vidda ble Krækkja, som åpnet i 1878.

I dag finnes det rundt 50 turisthytter på Hardangervidda. Både turistforeningshytter og privateide turisthytter. Både betjente med full forpleining og selvbetjente med matlager.

Mest populære fotturer

Kinsarvik til Stavali (opp den flotte Husedalen)

Hjølmo til Vivelid, Hedlo og Hadlaskard (inn Veigdalen). Trondsbu/Tinnhølen til Rauhelleren eller Sandhaug. Halne - båt over Halnefjorden - Rauhelleren. Tuva til Heinseter. Båt til Mårbu fra Synken innenfor Kalhovd. Haukeliseter til Hellevassbu og Litlos. Finse til Blåisen. Stavsro til Gaustatoppen.

Den mest populære sykkelturen er Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm. Sykler kan leies på Haugastøl og Finse.

Gode startsteder

Haukeliseter, Kinsarvik, Hjølmo, Finse, Trondsbu/Tinnhølen, Halne, Haugastøl, Ustaoset, Tuva, Geilo, Hakkesetstølen, Solheimstulen, Mogen, Kalhovd og Rjukan.

Topper på Hardangervidda

Hardangervidda er ikke bare vidde. Her er også flere topper, de tre mest kjente er naturligvis Hardangerjøkulen (1839 moh.), Hårteigen (1690 moh.) og Gaustatoppen (1883 moh.) Fra Gaustatoppen har du et utrolig utsyn over store deler av Sør-Norge. Med utgangspunkt fra hyttene kan andre mer ukjente topper på Hardangervidda nås.

Hardangervidda nasjonalpark

Vel 3400 kvadratkilometer av vidda ble nasjonalpark i 1981. Nasjonalparken er den største på Norges fastland (tre nasjonalparker på Svalbard er større).

Hardangervidda har svært mange fjellplanter, spesielt på vestvidda der det er mer nedbør og jevnere temperatur.

Nasjonalparkens to opplevelsessentre er verdt et besøk. På østsiden finner du Hardangervidda Nasjonalparksenter ved Møsvatn i Tinn i Telemark. Fra vest kommer du til Hardangervidda natursenter Eidfjord (Øvre Eidfjord i Hardanger).

Papirkart Kartblad

I tillegg til norgeserien 1:50 000 fra Nordeca fins turkartene Hardangervidda Øst (2017) 1:60 000 fra DNT Telemark og Eidfjord (2018), Finse (2018), Geilo (2018), Hardangervidda Vest (2018), Rauhelleren (2018) og Rallarvegen (2010) 1:50 000 og Hardangervidda Vest (2018) og Hardangervidda Øst (2010) 1:100 00 fra Nordeca. Dessuten fins Gaustatoppen (2012) 1:25 000 og Hardangervidda sør-vest (2006) 1:60 000 fra Kartfossøy, Friluftskart Odda () 1:50 000 fra Odda kommune, Hardangervidda Øst (2009) 1:60 000 fra Telemark Turistforening og Hardangervidda (2017) 1:100 000 fra Cappelen Damm.