Gjemmekontor på fyret

Noen dager i det siste har det vært tungt og vanskelig med konsentrasjonen. Ensomhet og isolasjon sliter på humøret.

Vi er to voksne damer som i all hovedsak jobber hjemmefra for tiden. Det er få mennesker å se, lite rom for hvile og gode samtaler til ettertanke.

– Jeg trenger noen dager med avkobling. Innen fornuftig rekkevidde herfra fins det mange fine steder vi kan dra noen dager.

– Men jeg har så mye å gjøre, sier Sidsel.

– Kan vi ikke ta med jobben og ha gjemmekontor?

– Du mener hjemmekontor?

– Nei, gjemmekontor. Vi booker plass på en DNT-hytte, i dette tilfellet et fyr, men det kunne også være en av de selv- eller ubetjente hyttene. Det fins så mange fine steder å dra. Til og med på ei lita koie i skogen kan du være en dag, om du da ikke er 100 prosent avhengig av strøm. Og så gjemmer vi oss litt for omverden, og leker at vi ikke er pålagt sosial distanse fordi vi rett og slett velger det selv.

– Går det an?

– Jepp. Så lenge smittevern er ivaretatt og vi følger smittevernreglene etter punkt og prikke. Og det gjør vi, ikke sant?

I Norge er vi flinke til å bidra, så godt vi kan. Men enkelte dager går vi lei av å være på samme sted. Bare det å se en ny horisont, sove i en annen seng og våkne et annet sted, ta seg til til morgenkaffen og late som om alt er normalt, kan gi energi til å fortsette.

Mat, klær og datautstyr

Før avreise booker vi fyret de dagene vi ønsker å være der. Så hamstrer vi mat på nærbutikken, for å unngå å gå i butikker underveis. Vi kjøper tørrmat, frukt og grønnsaker og middag for to døgn. Været er meldt herlig ufyselig. Regntøy, gummistøvler og ulltøy må med, og håndkle for morgenbadet.

I tillegg har vi med alt vi trenger av kontorutstyr og lange lister med det vi ønsker å få gjort. Og strikketøy.

– Hva gjør vi med Wi-Fi?

– Vi bruker 4G på telefonene våre. Jeg skal mest av alt skrive, så det burde ikke skape noen problemer.

– Sant det. I tillegg kunne det være fint å være avkoblet noen dager. Kanskje vi ikke trenger å høre på nyhetene?

Konsentrasjonsvansker

Med munnbind og sprit på hendene, i god avstand til skipper på taxibåten, får vi skyss fra Gjeving til Kjeholmen, der Lyngør fyr blinker ytterst på den sydlige odden.

Det tar knappe to minutter fra brygge og opp til betjentboligen, der Aust-Agder Turistforening siden 2011 har drevet stedet som ubetjent DNT-hytte.

– Her lukter det rent. Så bra, sier Sidsel.

Av med smittevernutstyret, på med stillongsen og ulltrøya. I stua med peis etablerer vi kontor i hvert vårt hjørne av sofaen.

– Men konsentrasjonen? Hvor blir den av? Kan vi ikke bare gå ut og se på været. På bølgene.

Morgenbad

Før vi vet ordet av det er dagen natt og natt blir dag og det blir neste morgen. Vi somler oss i gang. Morgenen er mørk nå i november, og vi bestemmer oss for å grålysningen tid.

– Det er noe med nyansene i blått. Bra vi ikke har tent noe lys, så får vi virkelig fornemmelsen av at dagen gryr, sier Sidsel.

Kaffen er ekstra god. Varmen fra flammene ekstra varmende.

Og så er det ingen vei utenom. Selv om havet går hvitt på utsiden av fyrlykta, finner vi det umulig å ikke ta morgenbad. Så i vika på innsiden, der havet kommer rullende inn og blir liggende stille, kler vi av oss og hutrer idet vannskorpen brytes.

– Etterpå. Det er da det er best, sier vi i kor og kjenner oss varme og lykkelige, med en fornemmelse av oppklaring av hjernen.

Utvask og hjemreise

Etter hvile og virkelig avkobling på gjemmekontoret, er det vasking av alle flater og sprit på håndtak, bord og alt vi har vært i kontakt med.

Koronapandemien har virkelig fått oss til å tenke hygiene, og minske alle andre sykdommer vi ellers ville ha plukket opp.

Og så er hytta klar til de neste gjestene på gjemmekontor eller bare på helgetur med barna.