Setter ingen spor

Lite kan sammenlignes med late, lange sommerdager ved sjøen og langs kysten. Og nå som varmen har lagt seg over oss er det fristende å ta med alle måltider ut, slå seg ned i en lun vik og være der noen timer, eller dra ut til svaberg på øyer i skjærgården, kanskje med motorbåt, med seilbåt eller med kajakken.

Men ikke alle er like bevisste sin framferd. Det irriterer padler og influenser Ingrid Andrea Harrison Jonsløkken. Så ofte hun kan er hun på tur, gjerne med venner. Og som regel kommer hun hjem med mer søppel enn da hun dro hjemmefra.

Noen må plukke opp

– Hvorfor plukker du søppel når du padler kajakk?

– Hvorfor ikke?! Det er så lettvint å ta med noen ekstra poser til søppel og plukke med seg det man ser liggende rundt – det samme gjelder på turer til fots. Det er lite som irriterer meg såpass mye som folk som forsøpler naturen – og spesielt på småøyer hvor det ikke er en selvfølge at noen andre plukker opp etter en. Husk at dette aldri er en selvfølge uansett, men det er stor forskjell på en mindre besøkt øy enn for eksempel storbyer.

Det er hittil kun en håndfull av padleturene mine hvor hovedmålet var å plukke søppel (som f.eks. på småøyer i Oslofjorden før hekketiden starter), men jeg har alltid med meg ekstra poser uansett. Man vet aldri hva man vil finne, sier Ingrid.

– Hvorfor er dette viktig?

– Alle er vel enige om at søppel ikke hører hjemme i naturen? Spesielt er havet og dyreliv utsatt. Bilder av dyr som har surra seg inn i six-pack-plasten, Q-tips i neser, hvaler som kveles av å ha spist diverse søppel og så videre florerer på sosiale medier. Det er helt sjukt trist å se!

Matavfall brytes jo også relativt sakte ned, og det kan bli det samme som å mate ville dyr – som helst ikke skal ha menneskemat.

Selv om det jeg og vennene mine alene gjør i det store bildet ikke er så innmari mye, så tror jeg at alle monner drar! «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt», og totalt sett blir det mye, fastslår Ingrid.

Dopapir i Real turmat-poser

Når hun er på tur, forsøker hun å etterlate så lite spor som mulig, både når det gjelder å lage nye stier til fots og å alltid ta med søppel hjem.

– Jeg pleier å kaste dopapir i for eksempel brukte real turmat-poser, hundeposer/andre type pose for søppel. Eller graver det ned om det er i skogen, eller brenner det på bålet. I tillegg synes jeg det er viktig å tenke på hvor man tenner opp bål og engangsgriller o.l. Skal jeg det, så forsøker jeg å finne en plass hvor det har vært brent bål før, så det ikke blir 9456 bål/grillplasser på samme område. Når det ikke er bålforbud, så klart.

Ingrid bor i Oslo og padler gjerne ut til øyene i Oslofjorden. Av og til er hun hos faren i England. Han er instruktør i elvepadling og tar henne med til sine områder. I feriene drar hun gjerne til andre steder, gjerne dit hvor hun kan leie kajakk – som i Lofoten og på Senja, dit hun skal i sommer. Etter hvert ønsker hun å ta flere kurs i kajakkteknikk også.

– Hva finner du når dere er ute på kajakktur?

– Jeg finner seriøst alltid et tonn Q-tips. Det er helt sjukt. Og ispapir, engangsgriller, heliumballonger, øl- og vinflasker, pizzaesker, boksemat, engangs plastikkbestikk- og krus, klær osv. Det sjukeste jeg fant en gang var en halv sofa. Men dopapir topper faktisk det hele!! Noen områder har vært så fullt av dopapir at det ser ut som noen har tømt flere utedasser.

– Hvor lenge har du vært opptatt av sporløs ferdsel?

– Så lenge jeg kan huske. Spesielt er bestemor er en av mine største inspirasjonskilder, både når det kommer til tur, sporløs ferdsel og generell miljøbevissthet. Bestemor har vokst opp i Valdres, med lange turer i fjellheimen, året rundt. Så hun har sett og gjort litt av hvert, og har lært meg veldig mye. Jeg kan huske helt fra jeg var ei lita jenta at hun alltid plukket med seg søppel hun så, samme hvor vi befant oss. Det samme gjelder i dag. Så resirkulerer og sorterer hun alt sammen når hun kommer hjem igjen.

Vær mer oppmerksom ved kysten

Ingrid mener at sporløs ferdsel langs kysten i prinsippet handler om det samme som sporløs ferdsel i skogen, på fjellet og overalt ellers hvor man ferdes.

– Men på sjøen må du være enda mer oppmerksom på å ikke miste noe. Mister du noe, kan du ikke plukke det like enkelt opp fra en kajakk; kanskje det også synker med en gang og havner på havbunnen. Det vil man unngå!

­– Hvilke råd vil du gi til folk som oppsøker kysten i sommer?

– Planlegg ruta og pass på å ikke komme for nære områder hvor det er hekketid. Planlegg også måltider godt slik at man unngår å drasse med for mye søppel ut; alt skal jo med tilbake igjen! Ikke tenn opp bål eller grill direkte på svaberg da det kan føre til varige skader i fjellet, og ikke brenn søppel på bål heller. Dra på padletur med helst minst én kompanjong (tilfelle noe skjer), book et kurs med en guide for å få våttkort - da får du mye enklere leie kajakker (mange steder tillater ikke det om du ikke har det) og du støtter lokale samtidig. Og for all del – ta med deg ekstra poser for søppel! Jeg tror de aller fleste kajakker har muligheter for å feste ting oppå dekk, så kan du skille søpla fra stæsjet ditt som ligger i lagerrommene, forklarer Ingrid, før hun legger til en aller siste ting:

– Ta med deg ditt eget søppel, men også gjerne andres du ser liggende. Man trenger ikke sette av fulle dager for søppelplukking, men som jeg sa; LITT gjør i alle fall NOE.