<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Thomas Hylland Eriksen er ofte på tur i Bergskogen. Den ligger like i nærheten av der han bor.</span>
Thomas Hylland Eriksen er ofte på tur i Bergskogen. Den ligger like i nærheten av der han bor.

– Jeg håper vi kommer til å ta med oss noe av denne langsomme rytmen.

Sosialantroplog Thomas Hylland Eriksen (59) har aldri gått så mye tur i nabolaget som det siste året.

Publisert Sist oppdatert

Hvordan har hverdagen din blitt påvirket av pandemien?

– Jeg reiser vanligvis en del i jobbsammenheng, og nå har ikke det vært mulig. Jeg har gått veldig mye mer tur, både alene og sammen med min kone og venner. Typisk på ettermiddagen går vi en runde og snakker om alle mulige ting. Og det gjør også at du oppdager ditt nærmiljø på en ny måte. Jeg kan gå og fundere over lokalhistoriske ting. Du legger merke til hvem som pusser opp, hva slags hage de har, hvor er det gamle epletrær, hvor er det nye, hvor dyrker de rare grønnsaker. Jeg oppdaget til og med en liten fotballbane, mindre enn ti minutter hjemmefra. Hadde jeg visst om den da sønnen min var i fotballalder, ville vi valfartet dit. Vi hadde vært i London, vi hadde vært på Bali, men vi visste ikke om den lille fotballbanen som var tre kvartal hjemmefra. Vi får en konkret bevissthet om våre nære omgivelser, og det opplever jeg som en veldig positiv ting. Det er blitt påtvunget, men vi har godt av det, og jeg tror mange av oss har lært å sette pris på det.

– Har tur og friluftsliv hatt en viktig rolle i livet ditt før pandemien?

– Jeg vil si ja og nei. I min familie er det først og fremst min kone som er et ordentlig friluftsmenneske. Den naturen som betyr mest for meg i Norge, er kysten. Jeg er oppvokst på Nøtterøy, så for meg var det mye båtliv. Vi dro ut på øyer, og vi fisket og teltet. Nå har vi hytte utenfor Kragerø, der har jeg vært hver sommer i 25 år. Langs kysten har det kommet veldig mange fine kyststier. Det setter jeg enormt pris på. I Norge er natur og friluftsliv ekstremt viktig, og det har vært en stor fordel nå under pandemien fordi folk har kommet seg ut. Selv i Stockholm og København er det helt annerledes. De fleste nordmenn bor i nærheten av naturen, og jeg ser det i mitt nærmiljø hvor vi går nå. Det er påfallende mange flere som går tur i helgene. Og du ser det i Marka, ikke sant. Det er køer, og det er kaos.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Vi må ta vare på disse små restene vi har av natur, også i byområder. Det er så viktig at vi har noen sånne oaser, lunger som minner oss om at alt ikke er bygget infrastruktur.</span>
– Vi må ta vare på disse små restene vi har av natur, også i byområder. Det er så viktig at vi har noen sånne oaser, lunger som minner oss om at alt ikke er bygget infrastruktur.

– Er det noe fra denne tiden du mener vi bør ta med oss?

– Alt som gjelder den fysiske verden er blitt langsommere, det er mindre konteinertrafikk, mindre flytrafikk, hjulene i verdensøkonomien går langsommere rundt. Ikke alle setter pris på det, men hvis vi ser på dette fra et miljøperspektiv, men også et livskvalitetsperspektiv, så kan det tenkes at det ikke er så dumt. Jeg håper vi kommer til å ta med oss noe av denne langsomme rytmen. Samtidig går det mye fortere på andre områder. Jeg har sittet i så mange Zoom-møter det siste året at jeg er helt tummelumsk. Alt i alt har vi fått mer tid, på godt og vondt. For noen har dette vært en stor belastning, folk har blitt permittert og mistet jobben. Men for veldig mange tror jeg det har vært positivt. Jeg sier at slike kriser som dette er forstørrelsesglass, de blåser opp tendenser som allerede er der. Og jeg håper da at en av de tendensene er større engasjement og vilje til å leve bærekraftig.

– Men er det ikke fare for at folk er sulteforet på det livet som var før pandemien?

– Det er mange som mener det, og da kan man vise til de glade 20-årene, etter Spanskesyken og første verdenskrig. Folk var så utmattet og lei og fed up med alle lidelser, elendighet og begrensinger på friheten, at de slo ut håret og satte seg i sportsbilen, og du fikk den Flapper-kulturen som var hemningsløs og dekadent. Mange vil si at det er sannsynlig at når vi endelig kan begynne å reise, vil det være kjempekø på flyplassene for å komme seg til Hellas og Spania. Jeg tror ikke nødvendigvis det. Jeg tror vi kommer til å dra mer på tur i nærmiljøet, veldig mange mennesker over hele verden har oppdaget sitt nærmiljø på en ny måte.

– Kommer du selv til å reise mindre, tror du?

– Ja, og det vil være lettere å få gjennomslag for mindre reising i jobbsammenheng. Vi har prøvd å mase litt på ledelsen vår på Universitet i Oslo om at de skal legge til rette for færre reiser, men det har ikke skjedd noe. Men nå skjedde det over natta, og vi måtte venne oss til å ha workshops og doktordisputaser digitalt, og det har vist seg at det har fungert ganske bra. Vi kommer til å reise mye mindre til California for å holde én times forelesning. Det har vært en grunn til reisen, det er også for å bli kjent med folk, og problemet med konferanser digitalt er at du ikke blir ordentlig kjent. Du får ikke noen minner, du får ikke den sanselige opplevelsen, så det er noe vi mister, men gevinsten er også ganske stor – for miljø, tid og penger.

LES OGSÅ: Biolog og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson (54) mener håndteringen av pandemien viser hvor handlekraftige vi kan være i klima- og naturkrisen - om vi bare vil.