DCIM\100GOPRO\GOPR0370.JPG
DCIM\100GOPRO\GOPR0370.JPG

Blir det hjemmepåske i år?

DCIM\100GOPRO\GOPR0402.JPG
DCIM\100GOPRO\GOPR0402.JPG

Ikke fortvil!

Kortreist ferie

Påsketur er tid for kos, og det kan like gjerne skje i nærskogen der du bor.

Publisert Sist oppdatert

– Sekken min veier 21 kilo, skal vi veie din?

Samboeren min, Ivar, spør mens han står med full oppakning på badevekta midt i stua. Vi har fordelt fellesutstyr og klær så sekkene skal veie omtrent det samme. Hundematen er det siste som dyttes ned i sekken, og straks er vi klare til å gå fra døra hjemme i Kongsberg og oppover den skogkledde åsen bak huset.

Jeg har alltid vært begeistret for nærturen og har sjeldent et mål, eller ønske, om å gå så forferdelig langt. Målet er turen i seg selv, og kos-nivået – det skal være høyt. Planen vår er enkel. Vi følger stien til toppen av åsen vi ser fra huset, og går så på oppdagelsesferd utenfor stien – etter utsikt og vann. Vi har allerede sett oss ut en kurs på kartet, mot vestsida av åsen.

PÅ TUR MED @NYSGJERRIVAR

Vi har med tørrmat til de første dagene, en tarp, kokeutstyr, soveposer og klær. Noen timer før avgang kjørte vi ut et lite depot. Hjemmefra er det omtrent seks timer å gå dit vi skal. Men ved å kjøre bil et stykke opp en traktorvei kunne vi gjemme unna litt luksus og påskekos som skal hentes om noen dager. Det er gulroten. Å gå med relativt lette sekker oppover åsen, og noen dager senere hente godsakene på andre siden. Vi skal tross alt sove ute fem netter, og all den luksusen hadde vært tung å bære på.

Nå nyter vi heller gåturen, som stort sett går oppover. Påskesola steker. Allerede ved første lefsepause oppe i lia må genserne av og buksebena brettes opp til shorts. Snøen er tidvis råtten og vanskelig å gå på utenfor stien.

Men å gå raskt og målrettet med skylapper på er ikke noe for oss, spesielt ikke for Ivar.

– Vent litt! Jeg må se litt på denne maurtua, sier han ivrig.

– Det er ingen barnåler å se – bare maur.

Det er visst et sikkert vårtegn, ifølge Ivar, når mauren kommer ut av tua si.

– Vanligvis ser du ikke maur på tua når det er kaldt, da kryper de ned i bakken.

Det er snø fremdeles, men disse er oppe i sola for å samle inn varme for å ta med ned i tua, som kan være en meter under bakken. Dette gjør de for at eggleggingen kan komme i gang tidligere.

LES OGSÅ: Åtte ting du kan gjøre i påska

FERIEMODUS: Tre syvsovere på påskeferie med bålsot i ansiktet og god tid.
FERIEMODUS: Tre syvsovere på påskeferie med bålsot i ansiktet og god tid.

Ivar er over gjennomsnittlig kunnskapsrik og nysgjerrig når det gjelder naturen. Som biolog, naturforvalter og lærer er det vanskelig å ikke påpeke alle de små miraklene vi går forbi på veien.

Jeg har aldri vært så opptatt av etasjemose, eller at det er en grunn til at det er kilt fast kongler i stammen på et tre, for eksempel, men innsikten til Ivar gir turene en helt ny dimensjon.

– Her er det blåveis! Vi må stoppe litt, hører jeg bak meg. – Du finner ofte blåveis på maurstier.

Mauren vil ha blåveis fordi frøene ligger i en oljepose som mauren liker. På veien hjem mister de noen av frøene, og derfor vokser ofte blåveisen på maurstier.

Vi tar oss tid til å stoppe opp – det er selve turen som er eventyret, ikke det å komme fram. Seks timer etter avgang finner vi et perfekt utsiktspunkt.

– Her har vi alt vi trenger, sier jeg med et smil og ser utover dalen fra den bratte knausen jeg står på.

Eurasieren Ronja på to år skjønner at vi er fremme og krøller seg sammen på reinskinnet ved siden av sekken på bakken.

LES OGSÅ: Hjemmelaget ferdigmat på tur

COWBOYFROKOST: Frokost klokka to på ettermiddagen er helt greit når du har spist påskeegg hele morgenen.
COWBOYFROKOST: Frokost klokka to på ettermiddagen er helt greit når du har spist påskeegg hele morgenen.
KOSETUR: Påskeferie betyr kos og ro, etter min mening. Og smågodt.
KOSETUR: Påskeferie betyr kos og ro, etter min mening. Og smågodt.

STJERNEHIMMEL

Den første natten tilbringer vi under en tarp på en seng av granbar og reinskinn. Nesten helt ytterst på åskanten med utsikt ned mot Kongsberg, ganske langt fra oppmerket sti. Ronja, eller «bjørnen» som hun også kalles, ligger vakt ved hodeenden.

Påskeværet er som bestilt – om to dager er det supermåne. Da er månen nær sitt nærmeste punkt til jordkloden og ser ekstra stor ut. Mens vi myser ut i mørket, ser det ut som en stor nattlampe lyser i det fjerne, i selskap med milliarder av stjerner som blinker over de mørke tretoppene.

Det er godt å sove ute.

LES OGSÅ: Slik sover du i hengekøye

PROSJEKT PÅSKEHYTTE

Vi hadde en plan fra start, om å bygge oss en «påskehytte», siden vi først skulle være på samme plassen en hel uke. For hvorfor flytte på seg når du kan sove lenge og nyte utsikten på samme sted i mange dager?

Jeg har aldri forstått helt hvorfor mange står opp grytidlig for å spise en rask frokost og haste videre til ny teltplass eller hytte.

Jeg finner først roen når jeg har vært på ett sted i minst to dager. Men det avhenger selvfølgelig av hva slags tur du skal på.

Grunneieren, en venn av Ivar, har gitt oss tommel opp for bygging av en midlertidig gapahuk. Hvis ikke hadde vi ikke tatt oss til rette på denne måten. Og den skal rives ved avreise, og ryddes tilbake til nesten slik det var før vi kom. Sporløs ferdsel er et prinsipp for oss.

Gapahuken skal være stor nok til alle tre pluss bagasje, og med stor åpning mot utsikten – optimalt for spising av påskegodt rett fra soveposen mens sola varmer på morgenen.

Etter iherdig innsats en hel ettermiddag og kveld står påskehytta ferdig, avbrutt av enkel middag og kveldsbål under nok en stjerneklar nattehimmel. Resultatet blir over all forventning. Ronja flytter umiddelbart inn, så fort granbar og reinskinn er på plass. Litt slitne og ganske fornøyde kryper vi ned i vinterposene igjen – neste dag er det tid for skattejakt nedover i skogen. Da skal påsketuren oppgraderes fra fire- til femstjerners.

Vi ønsket å bygge en midlertidig hytte med god utsikt fra soveposen. Resultatet ble over all forventning.

ELGJAKT

En drøy time nedover åsen har vi gjemt depotet vårt; tre store poser med påskekos. Smågodt, ostepop, brus, øl, ingredienser til pizzasnurrer og kanelboller, egg og bacon, chili con carne, nachos, rundstykker og pannekaker. Og et dobbelt oppblåsbart liggeunderlag, radio og ulltøfler.

– Ronja har fått noe i nesa, sier jeg mens vi går nedover åsen.

Hun snuser ivrig rundt under et grantre. Like etterpå finner hun en fot, kloven til en elg. Ronja finner etter hvert hele skjelettet av en voksen elgokse. Vi ringer og varsler Viltnemda, og pakker det fine skjeletthodet inn i en plastsekk og tar det med oss.

– Det er såpass fint at vi kan henge det på veggen, sier Ivar fornøyd.

VEGGPYNT: Der noen ser søppel, ser andre skatter.
VEGGPYNT: Der noen ser søppel, ser andre skatter.

Videre nedover åsen lokker vi etter elg – vi hører det knake rett foran oss, det er spor overalt. Vi finner mystiske «eggekongler» som må studeres nøye, digre knivkjuker på trærne og gaukesyre vi smaker på – den er grønn hele året og smaker syrlig.

På vei tilbake til leirplassen et par timer senere, med sekkene fulle av godsaker, plumper Ivar en halv meter under snøen.

Vi lager oss gåstokker og gleder oss til kveldens middag ved bålet – snart starter del to av påsketuren.

Tre dager til tilbringer vi i gapahuken. Vi sover som prinsessen på erten. Et tykt lag med granbar, tarpen som mellomlag for å beskytte det oppblåsbare liggeunderlaget, og to reinskinn på toppen.

Vi nyter morgenkaffe og påskeegg i soveposen til langt utpå formiddagen, med P1 på radioen og sola som prøver å finne fregner under et tykt lag med bålsot på to glade påsketurister.

Vi utforsker «hyttetomta» med dagsturer i området, henter vann i bekken, leser bøker og fyrer bål. Solnedgangen blir sett fra en hylle med utsikt utover Numedal. Vi kan nesten se helt hjem, enda vi er på eventyr.

LES OGSÅ: Fem kortreiste DNT-hytteturer