En kyststi er en helt vanlig sti, i tillegg til at den ligger ved den attraktive kystsonen, som her på Bygdøy ved Oslo.
En kyststi er en helt vanlig sti, i tillegg til at den ligger ved den attraktive kystsonen, som her på Bygdøy ved Oslo.

Følg lysten til kysten

Foreløpig er det merket sti bare korte distanser, stykkevis og delt langs norskekysten. Nå vil DNT være med og merke mye mer, og målet er et tilbud likt det som er i fjellet.

For mange år siden satt tre karer i fjæra i Troms og diskuterte hva som kunne være den ultimate straffen et menneske kunne idømmes. De kranglet fram og tilbake, inntil en av dem kom med løsningen: «Dersom jeg fikk bestemme, ville jeg ha dømt vedkommende til å gå hele norskekysten fra Kirkenes til Halden.»

Oslomannen Hugo Kohmann ler av den gamle vandre-historien. Selv har han tilbrakt en betydelig del av fritiden de siste 17 årene til fots langs kysten av Indre Oslofjord. Det startet med et ønske om å finne offentlige steder for båtutsettelse. Nå har han gått det meste av distansen i fjæra fra svenskegrensa i øst til fylkesgrensa mot Telemark i vest.

Hugo Kohmann har fulgt kysten til fots fra Halden til fylkesgrensa mot Telemark.
Hugo Kohmann har fulgt kysten til fots fra Halden til fylkesgrensa mot Telemark.

– Jeg går gjerne hele norskekysten, fra nord til sør. Betaler du? Det vil sannsynligvis ta mer enn den tiden jeg har igjen til å vandre i livet, sier han, løfter blikket og ser utover mot skjærgården utenfor Tjøme.

– Hver eneste sommer i barndommen min, kom vi hit og dro på skattejakt, nysgjerrige på hva som hadde rekt i land i løpet av vinteren. Etter hvert søkte vi til neste strand, bak neste sving og bortenfor horisonten, forteller Kohmann.

Krinkler og kroker

Nå har han gått og gått og gått, både alene, med kona Ann-Kathrin Kohmann, med familie og venner, over svaberg og langs strender, gjennom bygd og by, kystskoger, hyttefelt og campingplasser, på merket og umerket sti og vei.

Å følge kysten er ikke som å gå i marka eller i fjellet. Det er mange krinkler og kroker og fjordarmer, innmark og utmark og veldig, veldig mange grunneiere som ikke vil ha deg over tomta si.

Hugo Kohmann.

– Til sammen har jeg tilbakelagt vel 1500 kilometer. Å følge kysten er ikke som å gå i marka eller i fjellet. Det er mange krinkler og kroker og fjordarmer, innmark og utmark og veldig, veldig mange grunneiere som ikke vil ha deg over tomta si. Mye er ikke merket, men jeg har logget alle turene mine. De går lovlig der allemannsretten sier at du kan gå. Dermed, om de stiene jeg har fulgt, blir merket, kunne det vært mange flere turmål i strand-sonen, sier Kohmann.

– Jeg er stadig på tur i fjæra, og syns det er like spennende hver gang. I forrige uke var jeg på Hvaler og Kjøkøy. Nå skal jeg gå Telemarkskysten.

Kyststien er en flott mulighet til å oppleve Norges flotte natur til fots, som her ved Kragerø
Kyststien er en flott mulighet til å oppleve Norges flotte natur til fots, som her ved Kragerø

Kohmann har laget en egen nettside, oslofjorden.com, der han skriver om, og deler kunnskap fra, alle turene sine.

Studentsønnen hans i Trondheim har videreført arbeidet gjennom en app med stier, badeplasser og andre attraksjoner langs Oslofjorden. Til glede for mange og frustrasjon for noen få.

– Det har blitt noen telefoner fra advokater og sinte grunneiere, men jeg syns synd på dem som i stedet for å nyte livet irriterer seg over at noen tråkker i utkanten av tomta deres.

Revolusjon ved kysten

Det skjer en slags stille revolusjon i Norge: Fra å bli omtalt som en slags straff er det å vandre i kystsonen noe stadig flere gjør – og mange steder merkes det fine kyststier.

Kysten vår

Denne artikkelen er hentet fra DNTs årbok med tittel " Kysten vår". Den sendes ut til de av DNTs medlemmer som har bestilt boka. Den kan også leses digitalt via min side på DNT.no.

Allemannsretten gjelder uavhengig av hvem som eier grunnen – den gjelder altså også på privat eiendom. Det avgjørende er om området er innmark – hager, tomt, dyrka mark o.a. – eller utmark. I strandsona er det mange steder vanskelig å trekke grensa mellom den delen av ei hyttetomt som er innmark og det som er utmark. Spørsmålet er hvor nære kan vi gå uten å være til sjenanse, og samtidig ivareta alles rett til å ha en privat sone rundt hytta og boligen sin.

Norskekysten er lang og mangfoldig. Inkludert fjorder og bukter har fastlands-Norge en kystlinje på nesten 30 000 km. Om vi plusser på øyenes kystlinje som er nesten 72 000 km, har vi til sammen 102 000 km totalt. Av disse er 1 150 km merket kyststi, ifølge de siste beregningene til Kartverket. Altså litt over en prosent, og mye mindre enn det Kohmann har tilbakelagt.

Initiativet til merking av stier i kystsonen kan komme fra alle, men alltid med tillatelse fra grunneier.
Initiativet til merking av stier i kystsonen kan komme fra alle, men alltid med tillatelse fra grunneier.

– Jeg blir like glad hver gang jeg finner en sti jeg aldri har gått før. Noen steder blir jeg helt overrasket over at det ikke er merket, sier han.

På jakt etter kyststien

En kyststi er ikke verken mer eller mindre sti enn stier i skog og mark og på fjellet, annet enn at de ligger i umiddelbar nærhet av det attraktive området kalt strandsonen. Selv om en egen strandlov kom i 1965 for å motvirke bygging i et hundremetersbelte fra sjøen, har kommunene mulighet til å vedta planer som åpner for utbygging eller gi dispensas-joner fra byggeforbudet. Derfor er det flust av hytter og hus og andre installasjoner akkurat her, og ikke sjelden må vandrere i fjæra gå lange omveier rundt.

– Hvorfor er det så få kyststier i Norge?

– Jeg tror det er relativt få skilta og merka kyststier fordi det er et krevende arbeid å innhente grunneiers tillatelser, både fordi det er mange grunneiere og fordi det er krevende å få tillatelse nær hytter. Det går mange stier i strandsonen, og arbeidet med å skilte og merke har pågått i flere tiår, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftlivsrådenes Landsforbund.

Det går mange stier i strandsonen, og arbeidet med å skilte og merke har pågått i flere tiår.

Morten Dåsnes, Friluftlivsrådenes Landsforbund

Dette er et viktig arbeid som han mener kommunene må prioritere i planer for friluftslivets ferdselsårer. Initiativet til merking av stier i kystsonen kan komme fra alle – frivillige organisasjoner som DNT, friluftsråd og kommuner, men alltid med tillatelse fra grunneier.

– Fins det en landsdekkende plan for dette arbeidet?

– Vår visjon er en sammenhengende kyststi, men det må sees i sammenheng med kystledarbeidet, sier Dåsnes. Han legger til at det pågående arbeidet i kommunene med å utarbeide planer for friluftslivets ferd-selsårer, er en gyllen anledning til helhetlig planlegging av kyststier.

Strandlinja før skogen

Rundt norske byer anlegges populære havnepromenader, som i Oslo og Trondheim. Gamle industritomter blir boligområder med badebrygger, badstuer og brede benker. Og verdens verste straff, å følge en av verdens lengste kystlinjer, oppleves mer som en premie. I Trondheim ble Lades-tien raskt et populært turmål da den ble anlagt på 1980-tallet.

– Å ha Ladestien som turmulighet gir meg, som ikke har bil, enkelt tilgang til sjøen og til attraktive steder i nærheten av den. Stien er variert og lang, og inviterer både til langsomme søndagsturer og til krappe bakkeløp en knapp ettermiddagstime, sier Hanne Helgesen (55).

Hanne Helgesen velger en tur ved kysten framfor skogen hele året.
Hanne Helgesen velger en tur ved kysten framfor skogen hele året.

– Jeg er her så ofte jeg kan. Her er det enkelt å finne usjenerte badeplasser, jord-bærsteder og liljekonvall, og det er mange vakre, stødige furutrær å klemme på eller lene seg inntil. Det gjør godt i en krevende hverdag.Vinden er hustrig, men Hanne smiler. Hun velger strandlinja før skogen, hele året.

– Kysten får meg til å tenke på varme som-merdager, med bademinner som strekker seg langs hele kysten fra Fornebu i sør til Bugøynes i nord. Er det noe jeg ønsker meg, så er det mer kyststi i hele Norge. Ladestien er et vellykket eksempel på kommunal ekspropriering av privat eiendom. Da planene ble kjent, motsatte grunneiere seg – de ville ikke skille ut deler av eiendommen for å få hele byen rett gjennom tomta.

Det samme skjedde i Stavanger, der kommunen utkjempet et av sine største slag for friluftslivet på samme sted som Harald Hårfagre bidro til at Norge ble samlet – i Hafrsfjord. Slik gikk det til: Stavanger kommune skulle legge nye kloakkrør på Karistø, og vedtok i sammeslengen å legge tursti over 55 eiendommer med privat strandlinje. Klageropene var skyhøye og advokatene mange – men gjennom dialog og forhandlinger falt brikkene på plass. Turveien er nå særdeles populær, også hos grunneierne. Stien har medført verdistigning på tomtene, fordi grunneier har fått tilgang på et mye større friareal rett utenfor egen eiendom.

– Det viser at tilrettelegging er viktig for allmennheten. Det kan også være verdifullt for grunneier, sier Dåsnes.

Jeg er svært bekymret over politiske signaler om økt bygging i strandsonen. Derfor haster det med å få på plass stier, merke, skilte og melde dem inn til kartverket.

Morten Dåsnes, Friluftlivsrådenes landsforbund

– Nå ønsker regjeringen å legge til rette for mer utbygging i strand-sonen, i de områdene av Norge der det ikke er så stort press. Hva tenker du om det?

– Jeg er svært bekymret over politiske signaler om økt bygging i strandsonen. Derfor haster det med å få på plass stier, altså merke, skilte og melde dem inn til Kartverket. Når stier er etablerte, er det vanskeligere å gi dispensasjon til utbygging. Fins en etablert ferdselsåre, bør det finnes erstatning for den om byggetiltak tillates.

DNT vil merke mer ved kysten

– I den neste tiårsperioden satser vi mer på kyst, og da er merking av stier en viktig oppgave, sier Torgeir Nergaard Berg, rådgiver for hytte- og rutearbeid i DNT. Han husker hvordan Jens Stoltenbergs første regjering i 2005 kjøpte opp en strandtomt på Bygdøy i Oslo, delte tomta i to og solgte boligen til private, mens stranda ble friområde til glede for alle.

– Det de gjorde den gang, burde vært gjort mye oftere. Vi må skape bevisstgjøring rundt utbygging i strandsonen. Med en gang noe bygges her, forsvinner noe som betyr mye for mange. Det offentlige må ta mer ansvar for å tilgjengeliggjøre privat eiendom, med tillatelse fra grunneier. Det er allemannsretten i praksis, sier Nergaard Berg.