SE FOR DEG LEKRE LOFOTFJELL MED EN HALV METER NYSNØ

OG SÅ SER DU FOR DEG VESTFJORDEN.
FULL AV BÅTER SOM HALER OPP SKREI ETTER SKREI

HVA VILLE DU VALGT?

SKI ELLER SKREI?

Vårens vakreste dilemma

Når Lofotfjellene er teppelagt av puddersnø og Vestfjorden koker med skrei, står man overfor et vanskelig valg: fjellet eller havet?

Publisert Sist oppdatert

– Når jeg er på havet så roper fjellet på meg og når jeg er på fjellet så roper havet på meg.

Odd-Arne Sandberg (61) gliser bredt der han står bak roret på fritidsfiskebåten Ambrosia og greier ut om sine hverdagsdilemma.

Ski eller skrei, det er spørsmålet.

– Det er jo veldig artig å stå på ski. Men det har hendt at jeg har gått på topptur for å se hvor båtene ligger på feltet. Så når jeg kommer ned fra fjellet vet jeg hvor jeg skal sette kursen!

Store snøfiller laver ned og pakker inn sjarken som tøffer taktfast utover Vestfjorden. Sikten er begrenset til noen få meter. Plutselig letter været, som om et sceneteppe blir trukket fra og vårens store fiskeeventyr åpenbarer seg.

Vi befinner oss i selveste Henningsværstraumen. Lofotens Wall Street. Skreifiskerenes våte drøm.

Havets mann

Hundrevis av båter er her ute på fiskefeltet. Skrei etter skrei blir halt ombord i de omkringliggende båtene. På ekkoloddet kommer et tjukt, svart belte til syne. Torsken står tett i tett under oss. Odd-Arne er ikke tilskuer lenger. Han setter båten i fri og vrenger på seg kjeledressen.

– Nå er det bare å hive ut snøret.

Vi klarer oss utmerket godt – og bedre – uten oljevirksomhet i dette området.

Odd-Arne Sandberg

Barsk, brunbarka og veldig blid. Odd-Arne er havets mann. Oppvokst i Svolvær med en far som tidlig tok ham med ut i båt og lærte ham å fiske. Opptatt av at vi må ta vare på de ressursene som havet gir. Overbevist om at vi må stanse planene om oljeboring utenfor Lofoten.

– Vi klarer oss utmerket godt – og bedre – uten oljevirksomhet i dette området, sier han og speider utover Vestfjorden.

Som leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, har han klare meninger om temaet.

– Vi forvalter en av verdens største gjenværende torskebestander som har sitt gyteområde akkurat her. På samme plass ønsker oljeindustrien å drive virksomhet. Vi mener at det er umulig med sameksistens.

Fisken som bygde landet

I mer enn tusen år har Lofoten vært sentrum for verdens største torskefiske – og er det fremdeles. Den norsk-arktiske torsken, eller skreien, som den kalles, legger hver vinter ut på en lang svømmetur fra Barentshavet og ned til Lofoten for å gyte. Fiskere fra hele Nord-Norge og fra Møre- og Trøndelagskysten, reiser om vinteren til Lofoten for å ta del i det rike vinterfisket.

– Før oljen var det fisk vi tjente penger på. Fisk fra Lofoten har vært en veldig viktig bidragsyter til norsk nasjonaløkonomi i alle år.

Som lærer ved Lofoten Folkehøgskole i Kabelvåg, er Odd-Arne spesielt opptatt av å formidle kunnskap om den norske kystkulturen. Han mener den er underkommunisert i norsk historieskriving.

– Det er jo skreifisket som har bygget nasjonen. I norsk skole lærer man mest om stabbur og bunad, rømmegrøt og hardingfele. Disse tingene er ikke av så stor betydning. Ikke i et økonomisk-historisk perspektiv, i alle fall.

Med stødig hånd sveiver Odd-Arne opp juksahjulet og sikrer dagens første torsk. Fisken på nærmere 10 kilo er blank og fin i skinnet.

– Med veldig enkle midler har man klart å utnytte en fiskeressurs og eksportere den ut av landet. Man har klart å tjene mye penger som har bygget både Bergen og Nidarosdomen.

Vintertokt

Forestill deg en lang, fet rekke av det som ser ut som avkappede alpetopper som frimodig strutter opp av havet. Hvite, deilige, og uimotståelige kremtopper. Du bare opp der og forsyne deg av de lekreste vinter-retter. For mens fiskere har reist på vintertokt til Lofoten århundrer etter århundrer, er det 21. århundret også preget av en annen type tilreisende: Toppturfolket.

– Det er noe med forventningen som vokser jo lenger opp i høyden du kommer.

Mattias Hörnkvist (43) er på vei opp på Svolværs «byfjell» Blåtinden. Han er en av dem som aldri dro etter at han kom til Lofoten for første gang for 17 år siden. Selv om surfing er svenskens største pasjon, finner han glede i all slags brettaktivitet. Gjerne i dyp puddersnø. Som i dag.

– Du må jobbe for det selv. Dette er noe helt annet enn å være i et skianlegg.

Med startutgangspunkt rett utenfor bykjernen er Blåtinden en sikker vinner når lokalbefolkningen skal gå en kjapp tur før eller etter jobb. Mange har allerede satt sine spor ned fjellsiden, men Mattias kikker seg ut et parti med urørt snø. Her skal han legge linja si.

Pusten går jevnt og trutt, og stadig fler høydemeter forseres. Utsikten over Svolvær og fjellene omkring er mektig. Langt der nede blinker det i fjorden, og vi ser fiskebåtene som er på vei inn til havna med dagens fangst.

Etter en pustepause på toppen strammer Mattias bindingene om snowboardstøvlene, retter på brillene og setter utfor. Det går ikke lang tid før et jubelbrøl ljomer mellom fjellene.

– Jaaaaaddaaaaa!

Mot sola blir det som en vakker lysfontene når snøspruten står omkring den glade brettkjøreren. Mattias legger brettet på kant og tegner sirlige s’er nedover i småskogen.

Gjenbruksglede

– Jeg prøver å fange de gode opplevelsene for så å kunne gjenoppleve dem senere.

Mattias har satt seg på en knaus for å drikke en kopp kaffe i sola. Han elsker disse dagene, alt hva de byr på av mektige øyeblikk i det som er «bakgården» hans. Mattias forklarer at opplevelsene betyr så mye for ham at han til og med har skrevet en låt om det.

Topptur i Lofoten

Når: Februar–april

Hvor: Fjellene mellom Kabelvåg og Laupstad på Austvågøy er mest besøkt.

Guider: Alpine Adventures, Nord Norsk Klatreskole, Lofoten Ski Lodge, I fri natur

Toppturbok: «Skiing in the magic islands – the Classics» har beskrivelser til et 50-talls toppturer i Lofoten.

Skiutleie: Toppturutstyr kan leies på Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Svolvær, eller på Lofoten Ski Lodge i Kabelvåg

Overnatting: Svolvær og Kabelvåg er gode utgangspunkt for toppturer i Lofoten. Bor du i Henningsvær får du en ekstra halvtime i bilen til fjellene, men desto mer hygge på kveldstid. Besøk Klatrekafeen og Trevarefabrikken.

Transport: Det er småflyplass både på Leknes og i Svolvær. Storflyplassen Evenes ligger to og en halv times biltur fra

Svolvær. Byen har både hurtigbåt-, ferge og hurtigruteanløp.

«Snö som är kall» heter sangen. Hobbymusikeren håper en dag å få spilt den inn i studio.

– Det er litt som at du kan bli varm fler ganger av den samme veden. Når du hogger, stabler og fyrer. Med musikken kan jeg kjenne på energien fra turopplevelsen igjen og igjen.

Unikt skiområde

Visst kan Romsdalen skryte av høyere fjell, Røldal av mer snø, og Hemsedal av maks “trøkk” på afterski-en. Men det disse dalstrøkene ikke har er totalpakken som Lofoten kan tilby. Enkel ankomst til fjellene, med oppstigning helt fra havnivå. Magisk lys og en utsikt og et vidsyn ulikt alt annet man kan oppleve med ski på beina.

På slutten av 1900-tallet var de alene, de få lokale som gikk til toppene omkring Svolvær og Kabelvåg. Fra millenniumskiftet begynte det å endres. Folk reiste til Lofoten for å gå toppturer på ski. Det ble opprettet egen toppturlinje på Lofoten Folkehøgskole. Fjellski og lærstøvler ble byttet ut mot plastsko og stadig bredere ski. Skimagasinene og skifilmprodusentene begynte å fatte interesse for de fotogene kystfjellene, samtidig som toppturentusiasmen spredte seg som en farsott i hele landet.

Endringen skjedde først sakte, og så for ca. ti år siden tok det helt av. Nå skal «alle» til Lofoten for å gå topptur. Stadig fler nordmenn ønsker å oppleve «det magiske øyriket» vinterstid. Søreuropeerne kommer fra alpelandene med egne guider, lokalbefolkningen blir stadig mer ivrig, og svært mange av de nye tilflytterne har toppturski med på flyttelasset.

De fleste skifjellene i Lofoten er ikke høyere enn 700–800 meter. Perfekt, vil noen si. Her trenger man ikke slite seg helt ut for å komme til topps, og det er god tid til afterski på kaipromenaden i Svolvær etter endt skitur. Eller så kan du såklart gå fler turer, hvis du ikke heller går for en såkalt Lofoten-dobbel hvor du gjør fler ulike aktiviteter på en dag.

Hva er det som frister mest? Klatring og kajakk? Surf og ski? Ski og skrei?

Enkel eller dobbel

I Henningsværstraumen hales det torsk over ripa. Mellom nappene forteller Odd-Arne engasjert om konkurransedisiplinen «Torskemeter» som han er i ferd med å utvikle. Grenen er inspirert av skiskyting, men siden Odd-Arne ikke liker skyting, men derimot å gå toppturer og fiske, måtte konkurransen selvsagt inneholde disse elementene.

– Det er en utfordring som går ut på å fiske mest torsk og gå flest mulig høydemeter på en dag.

Odd-Arne forklarer konseptet med at det ikke er vanskelig verken å fiske 100 kg eller å gå 700 høydemeter på ski. Men når man ganger tallene, så får man 7000 “torskemeter”. Så hva bør strategien være?

– Skal jeg satse på høydemeter eller fisking? Hvor lenge tør jeg ligge med snøret ute før jeg begynner å gå på ski?

Odd-Arne planlegger konkurransen som en stafett.

– Jeg ser for meg at det kan bli mye nerver. Man får ikke nok fisk og så haster man på land, og begynner å springe som faen på fjellet. Og da begynner fisken å bite for dem som ble igjen på havet.

– Dette er mye mer spennende enn skiskyting!

Matauke

– Det er veldig tilfredsstillende å fange sin egen mat. Vi flyr inn mango fra Brasil, avocado fra Peru, og tomater fra Spania. Det er godt å føle på at man sikrer et basisbehov fra egen bakgård.

Kristin Klaveness

Kristin Klaveness (34) ville sannsynligvis valgt å satse mest på fiskingen om hun skulle konkurrert i «torskemeter». Etter tre år som Kabelvågværing er hun ikke overbevist om at fjellet virkelig gir så mye glede og lykke som det snakkes om.

– Jeg kommer fra Aurskog-Høland, med grantrær og myke lunder. Det som er villmark på Østlandet, er ikke det samme som villmark i Lofoten.

Mens venneflokken stadig vil på fjellet, kjenner Kristin på en god dose skepsis til toppturtrenden.

– Det føles som å være i et element som vil ta livet av meg. Når det hagler horisontalt og vinden sender isnåler i ansiktet mitt og jeg skal traversere over is, føles det som om jeg skal forgå i Mordors kjeft.

På havet derimot, klarer Kristin seg bra. Den ene stortorsken etter den andre hales om bord, og med erfaring fra elgjakt og håndtering av slakt, får hun kjapt dreis på sløyekunsten.

– Det er veldig tilfredsstillende å fange sin egen mat. Vi flyr inn mango fra Brasil, avocado fra Peru, og tomater fra Spania. Det er godt å føle på at man sikrer et basisbehov fra egen bakgård.

Kristin setter også pris på den sterke tilstedeværelsen hun opplever.

– Alt som er i sesong, det skjer her og nå. Det kan ikke vente. De sykliske samfunnene i verden styres ikke av klokka. Skal du ha det med deg så må du være der.

Akkurat slik det er med Lofotfisket – og skisesongen. Når snøen har falt må du være parat og komme deg ut. Om en dag eller to kan pudderføret ha regnet bort, eller blitt blåst på havet.

Innsiget av skrei begynner vanligvis i slutten av januar, og etter påske er moroa over.

Heldigvis varer skisesongen ofte en del lenger, med mai som en god toppturmåned.

Ekte lykke

Stampen på dekk ombord på Ambrosia er full av fisk. Kristin gjør unna sløyinga og deler villig fiskeslog med de ivrige måkene som har samlet seg rundt båten. Odd-Arne står fornøyd med hendene i lomma og ser på. Fryseren hans har vært full i flere uker allerede.

FISKELYKKE: Odd-Arne Sandberg blir lykkelig av å fiske. Og å se andre fiske.
FISKELYKKE: Odd-Arne Sandberg blir lykkelig av å fiske. Og å se andre fiske.

– Ingenting er så artig som å se på når folk som ikke har fisket så mye tidligere trekker opp en stor torsk. Det er den mest genuine lykke du kan se i et ansikt. Ja, kanskje sidestilt med pudderlykke.

Odd-Arne elsker dette livet på havet, og han finner stor glede i å være mentor.

– Fiskelykke er et veldig fint begrep. Har du fiskelykke, så får du fisk. På den andre siden: Du blir jævlig lykkelig av å fiske!

TØRRFISKFAKTA

  • Ordet skrei kommer fra det gammelnorske ordet skrida som betyr å vandre.
  • Torsken gjør de lange reisene når den er kjønnsmoden, i seks–sjuårsalderen.
  • Skreien har fulgt det samme vandremønsteret i tusenvis av år, sannsynligvis helt siden siste istid.
  • I perioden januar til april 2020 ble det landet 54405 tonn torsk i Lofoten, en verdi på 1,281 milliarder kroner ifølge Norges Sjømatråd.
  • Store deler av torskefangsten går til tørrfiskproduksjon.
  • Skreien henges til tørk på fiskehjeller i februar/mars og tas ned i juni.
  • Når den tas ned har fisken mistet ca. 70 prosent av sin vekt.
  • Størstedelen av fisken eksporteres til Italia, Nigeria, USA og Kroatia.