STIBYGGING: Sherpastier øker i popularitet rundt om i landet. Dette er Munkatreppene i Hardanger.
STIBYGGING: Sherpastier øker i popularitet rundt om i landet. Dette er Munkatreppene i Hardanger.

Følg en sherpasti i sommer

Det har blitt bygget nærmere 200 sherpastier rundt om i Norge de siste 15 årene. Tre av de fineste sherpastiene ligger i Lofoten, Hardanger og på Hornelen.

Publisert Sist oppdatert

Tureksperten

SVEIN NORD (76) har produsert flere bøker om friluftsliv og naturlandskap. Hans siste bok, «På sherpastier», ble utgitt i 2020. Boka omtaler 70 av de omtrent 200 stiene som sherpaer fra Nepal har bygget i Norge.

De siste femten årene har sherpaer fra Nepal restaurert gamle ferdselsveger og etablert nye turstier på omlag 200 norske turmål. Jeg har besøkt mange av prosjektene og sett hvordan steinbyggerne fra Nepal bryter berget med enkel redskap, bygger stier for hånd og tilpasser dem naturlige linjer i terrenget. 70 av de flotteste stiene er samlet i praktboka «På sherpastier». Med denne boka ville jeg dokumentere det flotte steinhåndverket og det unike arbeidet gjort rundt om i landet vårt, og formidle kunnskap om våre verdifulle landskaper. Det er stor variasjon i de ulike prosjektene. Noe steder er det bygget brede turstier som skal tåle mange turgåere og høye besøkstall. Andre steder er det små tiltak som skal lede vannet vekk fra stien og turgåere inn i mindre sårbart terreng. Mange steder er resultatet rene kunstverk. Felles for alle prosjektene er at stiene er bygget med enkle redskaper og tilpasset naturlige linjer i terrenget. Mine turanbefalinger her er sherpastiene i Lofoten og Bremanger og i hjemmefjellene i Hardanger.

Djevelporten og Reinebringen i Lofoten

Trappa opp til Djevelporten (420 moh.) og Svolværgeita er et 650 tonn tungt kunstverk i stein, som ble kilt og hamret inn i det bratte terrenget i løpet av fem uker i 2019. Litt lenger sør i Lofoten ligger den bratte, spektakulære trappa opp til Reinebringen (448 moh.). Ferdselen er enorm. Til disse turmålene kommer alle slags folk fra hele landet, fra erfarne fjellfolk til de med crocs og trillekoffert. Tidligere var fjelloppgangene nedslitte tråkk med lause steinrøyser og glatte gjørmepartier. Nå bidrar solide sherpatrapper til å redusere både naturslitasje og antallet ulykker. Trinnene snor seg opp i trange kløfter – i små s-er som demper stigningsvinkelen – tunge trappepartier skrår over glatte sva, «festet» i knauser og ujevnheter. Sherpatrapper i disse trafikkerte fjellene er nok den eneste løsningen som kan senke ulykkesstatistikken.

SOLID HÅNDVERK: Ang Dawa Sherpa, Rana Bahadur Magar, Nima Nuru Sherpa og Ashok Magar
i steintrappa på vei opp mot Djevelporten ved
Svolvær.
SOLID HÅNDVERK: Ang Dawa Sherpa, Rana Bahadur Magar, Nima Nuru Sherpa og Ashok Magar i steintrappa på vei opp mot Djevelporten ved Svolvær.

Hornelen, Bremanger

Hornelen (860 moh.) ytterst på Bremangerlandet i Vestland fylke er Nord-Europas høyeste sjøklippe. Et mektig fjell forbundet med mystikk og overtro. Fra Hornskor på nordsiden av fjellet har sherpaene bygd en lang trappesti opp gjennom småskogen i det ulendte terrenget. Over et kilometerlangt platå i 800 meters høyde har de lagt om ruta til en «brusteinlagt» sti, hvor det er blitt lettere å gå – istedenfor å hoppe fra stein til stein. Stien over platået er knapt synlig i røysene, og blokkene er lagt med den «flateste» siden opp og minner om inkaenes steinlagte stier i Peru. Fra platået går stien bratt ned på nye sherpatrinn og fortsetter en kilometer i lett terreng før den stiger 160 høydemeter opp gjennom ura til den fantastiske utsikten fra toppen.

NORD-EUROPAS HØYESTE: Hornelen (860 moh.) ytterst på Bremangerlandet i Vestland fylke er Nord-Europas høyeste sjøklippe. Du når toppen ved å delvis gå på sherpasti.
NORD-EUROPAS HØYESTE: Hornelen (860 moh.) ytterst på Bremangerlandet i Vestland fylke er Nord-Europas høyeste sjøklippe. Du når toppen ved å delvis gå på sherpasti.

Munkatreppene i Hardanger

Det er bygd mange sherpastier i fjordfjella i Hardanger. Munkatreppene, som opprinnelig ble bygget av munker, går opp til Hardangervidda fra fruktbygda Lofthus. Trappene er restaurert av sherpaene og framstår naturlig tilpasset til terrenget. Nedenfor kanten av vestvidda skrår stien oppover mot Nosi (900 moh.), der man kan se fossene Bjørnabykset og Skrikjo kaste seg ned fjellsiden. Litt lenger sør har sherpaene bygget bratte trapper opp Kråkestien, og opp fjelleggen i Frøyneslia til Hardangervidda. Det er ikke lenge siden turstien fra nabobygda Kinsarvik til toppen av Munkatreppene ble rustet opp og fikk navnet Dronningstien. Broa over det vakre Opovassdraget gjør at de tre turalternativene er koblet sammen – og gir mange fine kombinasjonsmuligheter.

LANG HISTORIE: Munkatreppene går fra fruktbygda
Lofthus og opp til Hardangervidda. Ruta har vært
en historisk viktig ferdselsåre.
LANG HISTORIE: Munkatreppene går fra fruktbygda Lofthus og opp til Hardangervidda. Ruta har vært en historisk viktig ferdselsåre.