Søndagsturen

– Vi holder oss som regel i Drammensdistriktet, sier dagens turleder Midia Hersso.

Hersso er opprinnelig fra Aleppo i Syria, men har bodd i Norge i fem år og jobber som tolk ved voksenopplæringen i Drammen. På fritiden er hun turleder på fjerde året.

– Interessen for søndagsturene er helt enorm, forteller Hersso.

Hos DNT Drammen har søndagsturer blitt svært populært. Fra tilbudet startet, i 2018, ble det bestemt at turene skulle ha visse kriterier: Det skulle være enkelt å delta, turene skulle legges til nærmiljøet, å delta skulle koste lite eller ingenting, og det skulle være få krav til utstyr.

Søndagsturene skulle ikke være for harde, ikke for kjedelige, ikke for lette, men heller ingen treningsøkt. Først og fremst skulle søndagsturene åpne for nye vennskap.

Natur og kultur

Ved enkelte anledninger, kanskje en gang i måneden, går turen litt lenger, litt høyere, til et tilsynelatende ukjent og litt mer eksotisk sted. Slik som dages utflukt til Madonnastatuen i Eggedal.

– Hvor langt er det egentlig igjen?

For noen av ungdommene er beina blitt tunge og blodsukkeret lavt.

– Det er nok lengre enn du tror, sier Turleder Anne-Lise Østigård og peker mot toppen. Håpet er at omvendt psykologi skal få opp motivasjonen.

Madonnastien er en populær tur, og den steinbelagte stien ender opp på Bjønneskortanatten 1020 meter over havet. Her er det utsikt mot Gaustatoppen i vest og Norefjell i øst. Området rundt heter Trillemarka og er Norges største skogreservat.

Midt i denne storslåtte naturen er det plassert en skulptur i lys granitt, «Madonna og barnet». Madonnastatuen skal være et symbol for fred.

Naturkjærlighet

På dagens tur har over 50 stykker meldt seg på. Den yngste er fem år og den eldste er 75.

– Mange av dem som er med, og spesielt ungdommen, er ikke vant til å være ute, forklarer Midia Hersso.

For Fareshta Shaheed fra Jalalabad i Afghanistan handler tur om langt mer enn god fysisk form og fine vennskap.

– Jeg har giftet med naturen, sier hun.

Under åpen himmel har hun også fått bedre kontakt med seg selv.

– Det var et stort gap i mitt liv, men hav, fjell og skog fyller tomrommet.

Mannen steller hjemme

Ikke alle som går på tur må ha topplue og rød anorakk. I denne turgruppa stiller noen med lange negler, andre har kåper og kjoler. Gulic Gulistan er en av dem. Navnet hennes betyr «hagen som blomstrer» og hun er kledd i en kjole med røde roser.

– Til daglig går jeg med skjørt helt ned til bakken, sier Gulic. Kjole over buksene synes hun er både fint og praktisk. Med denne habitten skiller hun seg heller ikke mye ut fra resten av gruppa.

Gulic er fra Syria og har seks barn. Alle er med på dagens tur.

– Som regel er vi sammen hele familien, sier Gulic og forklarer at mannen hennes jobber hver dag og trenger hvile. Han fikk to valg. Enten bli med, eller ha middagen klar til resten av familien kom hjem.

– Han valgte middag, smiler Gulic og legger til at det jo må være likestilling!

Initiativtager

Det var fagsjef inkludering, Havva Inche som først tok initiativet til DNT Drammen og omegns søndagsturer.

– Mange var opptatt med skole og jobb og barn i hverdagene, men ville gjerne være med på tur i helgene.

Inche noterte seg foreldrenes ønske om å få barna med ut.

– Mange klaget nemlig over at barna satt mye stille. De var mye inne, så på TV eller spilte.

Personlig hadde Havva Inche også ønske om å videreføre norske turtradisjoner, ikke minst øve på å snakke norsk. Hun ville legge til rette slik at foreningens medlemmer kunne bli bedre kjent med hverandres kulturer.

– Søndagsturene er ikke kun for innvandrere, poengterer hun.

– Det er et åpent til bud for alle dem som vil gå på tur i felleskap på søndager.

Språk i naturen

Muhammed Almadi er en av få menn i gruppa. Etter et års venting fikk han, i mars 2020, innvilget oppholdstillatelse og ble gjenforent med kone og tre barn. Muhammed jobber til daglig som frisør og bruker enhver anledning til å lære seg mer norsk. Også på tur har han gloseboka trygt plassert i baklomma. Dukker det opp et nytt ord, er han snar med å notere det ned.

– Et fantastisk initiativ, roser Havva Ince.

– Ute i naturen kan du ta på en sopp, lukte på den og kanskje også smake, på den måten vil du også lettere huske at sopp heter sopp. Naturen er den den beste skole.