<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Vassfarstien går på smale stier fra Hønefoss. Fra start til siste overnattingshytte, Fønhuskoia, er det 116 kilometer.</span>
Vassfarstien går på smale stier fra Hønefoss. Fra start til siste overnattingshytte, Fønhuskoia, er det 116 kilometer.

Langtur gjennom Vassfaret

Om du har syv dager til overs, er dette stedet å bruke dem.

Publisert Sist oppdatert

WOW! Bare wow. Det finnes nok bedre og mer intellektuelle måter å begynne en tekst på. Men la oss for et øyeblikk glemme de litterære ambisjonene og dvele litt ved ordet «wow».

For det er en wow-følelse i det å stå ytterst på Nevlingkollen en tidlig morgen i september. Når soloppgangen slår inn mellom liene i øst og sender stadig lengre stråler av lys over grønne skoger, lange innsjøer og avrundede fjell. Da er Vassfaret akkurat hva det skal være: en storslått naturperle og et av de vakreste stedene på Østlandet.

MØTESTED

Vassfaret. En dal, eller et far, om du vil, i grenseskillet mellom lavland og mer fjellete landområder. Sørøstover herfra ligger det flate, skogkledde sentrale Østlandet. I nord og vest reiser fjell og vidder seg. Vassfaret er litt av begge verdener.

Som turkompis Jo sier det idet han går ned i dalen for første gang:

– Det er noe malerisk over det landskapet her. Overraskende nasjonalromantisk til å være så nærme Oslo.

Han har rett i at det er noe i denne terrengmiksen som absolutt føles nasjonalromantisk. Noe mystisk og veldig norsk. Og vi er ganske nærme Oslo. Fra hovedstaden og hit tar det bare et par timer å kjøre. Eller, om du vil, et par uker å gå.

Det siste er nok for spesielt interesserte, for de som liker virkelig lange turer, men Vassfaret har blitt et mål for nettopp dem som vil være lenge ute. En ikke fullt så lang, men likevel ganske fyldig tur er nå merket og markedsført av den lokale turistforeningen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Naturperle, kulturlandskap og tureldorado. Vassfaret er mye. En morgen ved innsjøen Nevlingen møtes vann, skog og fjell.</span>
Naturperle, kulturlandskap og tureldorado. Vassfaret er mye. En morgen ved innsjøen Nevlingen møtes vann, skog og fjell.

VASSFARSTIEN

– Vi laget ruta som en slags jubileumsgave til oss selv, sier Ole-Martin Høgfoss.

Som ildsjel i DNT Ringerike var han blant dem som gikk i bresjen for å merke Vassfarstien i forbindelse med at Den Norske Turistforening fylte 150 år i 2018. Stien la de fra Hønefoss sentrum og hele den lange veien til den nordlige enden av Vassfaret.

Om du skal gå alt i ett, er det en syv dagers vandring.

– Tanken bak stien er å gjenoppta en av DNTs gamle målsetninger om å lage et sammenhengende nettverk av stier og overnattingssteder fra by til fjell, sier Høgfoss.

– Drømmen er en dag å ha én sammenhengende rute gjennom disse traktene fra Oslo til Jotunheimen, men foreløpig begynner vi med disse syv dagsetappene fra Hønefoss.

DALEN MELLOM FJELLENE

To til tre mil langt dalføre mellom Hallingdal og Valdres. Ligger omgitt av fjell som strekker seg til over 1200 meter over havet. Dalen hadde fast bosetning fra midten av 1700-tallet til første halvdel av 1900-tallet. Området ble i 1985 vernet i to landskapsvernområder og ni mindre naturreservater. Vassfaret ble kjent for mange gjennom romanene til forfatter Mikkjel Fønhus (bildet).

Underveis ligger et nettverk av ubetjente koier tilgjengelig for overnatting. Hver dagsetappe kan altså startes og avsluttes i en enkel, men god seng.

Ole-Martin Høgfoss mener at alle deler av ruta har sine høydepunkter, men fremhever blant annet turens tredje dag som spesielt fin.

– Da går du over Høgfjell, et høydedrag som byr på både urskogpreget gammelskog og fantastisk utsikt, sier han.

Han er likevel klar på at turens desiderte høydepunkt først kommer på dag fem, når du bikker over fjellet og ankommer Vassfaret.

SAGNOMSUST

– Da går du inn i det som virkelig er hjerteområdet mitt, sier Høgfoss.

Så hva er det med denne dalen som gjør den verdt å gå til?

Wow-følelsen er allerede nevnt. Grunn nummer to er imaget. Få andre naturområder er nemlig innhyllet i en så tett tåke av sagn og historie som det Vassfaret er.

På begynnelsen av 1900-tallet var dette et av de mest isolerte og uberørte hjørnene av Østlandet. Etter hvert ble det også et av de mest omtalte. Hit dro forfattere som Mikkjel Fønhus, før han skrev romaner som Der vildmarken suser om dalen der relativt urørt natur rådde grunnen sammen med en hardhudet gruppe gårdbrukere.

Her var noe mange ville definere som et vilt rike, uten veier og moderne inngrep. Her levde dessuten den aller siste helnorske bjørnestammen.

Dette imaget har Vassfaret kunne flyte på helt fram til i dag. Fortsatt er det mye historie her, men den helt ville følelsen må du lete etter.

LES OGSÅ: De nye turikonene

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Langs Vassfarstien har DNT syv overnattingshytter, hvorav de tre siste ligger i selve Vassfaret. Området byr dessuten på overnattingsplasser nesten overalt, i hvert fall for den som vil bo i telt.</span>
Langs Vassfarstien har DNT syv overnattingshytter, hvorav de tre siste ligger i selve Vassfaret. Området byr dessuten på overnattingsplasser nesten overalt, i hvert fall for den som vil bo i telt.

– Oi. Dette var jo luksusutgaven av en skogsbilvei, sier Jo da vi kommer ned til dalbunnen og tråkker inn i en bred og velplanert grusgate.

For Vassfaret er ikke lenger hva det var for et par generasjoner siden.

«Når en har igjen en slik liten flekk, burde det være en plikt å bevare det uberørte,» skrev Mikkjel Fønhus om dalen allerede i 1937.

Men appellen hans ble i liten grad hørt. Byggingen av skogsbilveier begynte på 1950-tallet, og innen et par tiår strakk veiene seg gjennom nesten hele dalen.

Tidligere hadde skogen her inne vært plukkhogd ved hjelp av øks, hest og fløtning, men med veiene kom industriskogbruket med maskiner og flatehogster.

Med lettere tilgjengelighet eksploderte også fritidstrafikken, og byggingen av hytter begynte i randsonene.

I løpet av årene ble den faste bjørnestammen utryddet som følge av jakt og dårligere livsvilkår.

Og nå? Nå er mye av dalbunnen og noen lier vernet, men utenfor vernegrensene er farten på utviklingen økt.

Som et foreløpig siste parodisk steg har Flå kommune åpnet for et enormt hyttefelt bak høydene rett sør for dalen. Her skal det bygges ikke mindre enn to tusen fritidsboliger, helårsveier og alpinanlegg.

Vassfaret ligner altså stadig mer på andre hardt pressede naturområder på Østlandet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">«Et lite stykke Vestlandet som Vår herre glemte igjen på Østlandet.» Sånn var forfatter Edvard Elsruds beskrivelse av Vassfaret. I soloppgangen på Nevlingkollen kan du forstå hva han mente.</span>
«Et lite stykke Vestlandet som Vår herre glemte igjen på Østlandet.» Sånn var forfatter Edvard Elsruds beskrivelse av Vassfaret. I soloppgangen på Nevlingkollen kan du forstå hva han mente.

KULTURLANDSKAP

Men som sagt: Det er fortsatt veldig fint her. Ole-Martin Høgfoss mener dessuten at mange av sporene etter mennesker er blant tingene som kan gi størst glede på en vandring gjennom Vassfaret.

– For meg er dette kanskje først og fremst et kulturlandskap. Her er det for eksempel tolv gamle gårder og flere setre med mye historie. Det er møller og rester etter fløtningsanlegg. Og det er krigsminner fra 1940-årene, da dette var et svært viktig område for de norske motstandsstyrkene, sier Høgfoss.

På bosteder som Vassfarplassen lever fortsatt fortellingene om de som bodde her, og visstnok ett og annet spøkelse, i beste velgående.

For den naturinteresserte er i hvert fall hovedformen i landskapet intakt, og det er mye å oppleve ved perler som Suluvatnet eller i gammelskogen i Bringen naturreservat.

Her inne ligger de få siste veiløse kilometerne av dalbunnen.

Og er du av typen som liker vann, ja, så har du virkelig kommet til det rette stedet.

Vassfaret er som navnet tilsier en eneste lang rekke av vann og elver. Her er det fossefall, badeplasser og idylliske odder og viker for pauser, telting og hengekøyer.

Ikke minst er det gode fiskemuligheter her.

LES OGSÅ: Ny historisk vandrerute

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fønhuskoia ble åpnet i 2013 og er en moderne, ubetjent DNT-hytte som ligger pent plassert ved innsjøen Strøen.</span>
Fønhuskoia ble åpnet i 2013 og er en moderne, ubetjent DNT-hytte som ligger pent plassert ved innsjøen Strøen.

PUNKTUM

I enden av Vassfarstien ligger Fønhuskoia, en moderne hytte ved bredden av innsjøen Strøen. Et sted å strekke føttene ut etter en dag – eller en uke – på tur. Herfra kan man sette kursen mot Hedalen og veien tilbake til hverdagen. Eller man kan pakke sekken på nytt og fortsette. I nord ligger nye stier.

– Den er som nevnt ikke merket som en sammenhengende rute ennå, men det er fullt mulig allerede nå å fortsette turen og gå hele veien til Jotunheimen, sier Ole- Martin Høgfoss.

Om du hverken vil hjem eller ta fatt på en ny langtur, er et tredje alternativ å ta omveien dit denne teksten begynte, til Nevlingkollen eller et av de andre utsiktspunktene som omgir Vassfaret. Gjerne idet lyset skifter en dag i september.

Der vil du ganske sikkert kjenne på følelsen, den som bobler gjennom kroppen til den treffer munnen i et aldri så lite: Wow!